Nylig vedtok Stortinget at omdisponeringen av dyrka matjord skal reduseres til 4000 dekar årlig innen 2020.  Samtidig som Stortinget vedtar innstramming av jordvernet arbeider regjeringen med ”forenklinger” i plan- og bygningsloven.

- Storparten av omdisponeringen av matjord skjer i dag av kommunene med utgangspunkt i plan- og bygningsloven. Flere av endringene som regjeringen har foreslått vil gjøre matjorda enda mer utsatt for omdisponering enn den er i dag.  Det er det motsatte av det Stortinget har bedt om, sier 2. nestleder i Norges Bondelag, Brita Skallerud.

- Vanskeligere å overprøve

Brita SkallerudTall fra landbruksdirektoratet viser at hele 81 prosent av omdisponeringen av dyrka jord ble gjort med utgangspunkt i denne loven i fjor. Blant endringsforslagene fra regjeringen er fjerning av bestemmelsen om at kommunene skal vektlegge statlige og regionale planer. Dette betyr at kommunene ikke lenger bør avslå dispensasjonssøknader som nasjonale eller regionale myndigheter har uttalt seg negativt om.

- Kommunene skal altså gis myndighet til i større grad å se bort fra føringer og signaler fra storting, regjering og fylkeskommunene. I tillegg legges det her opp til at saksbehandlere i kommunen kan bruke mer skjønn når de vurderer dispensasjonssøknader, noe som gjør vedtakene vanskeligere å overprøve, sier Skallerud.

Ikke lenger nasjonal politikk

- I mange kommuner er det naturligvis fristende å tillate bygging på matjord dersom dette gir dem arbeidsplasser eller mulighet tilgang på nye boliger, mens det er et nasjonalt mål å begrense nedbygging av matjord. Vi er derfor bekymret for konsekvensene dette kan få for jordvernet, understreker hun.

Bondelaget er også kritiske til at staten ikke lengre skal godkjenne regionale planstrategier. Det gir en sikkerhet for at nasjonal politikk, som vern av matjord, blir tatt hensyn til når strategiene gjennomgås av departementet.

- Vi har liten tro på at disse lovendringene vil føre til at kommunene legger større vekt på beskyttelse av matjord, heller tvert imot. Skal disse ”forenklingene” gjennomføres må hensynet til dyrket og dyrkbar jord forsterkes. Da foreslår vi at det tas inn en bestemmelse likt strandsonebestemmelsen som finnes i dagens lov, avslutter 2. nestleder i Norges Bondelag, Brita Skallerud.