Ny kunnskap gjorde jobben artigere

De grønne spirene har såvidt begynt å titte opp av jorda på Byneset i Trondheim. Med varsomme skritt går Tormod Hoem over åkeren. Alt ser bra ut.
- Det er en jevn skuddvekst i år, sier han.

Engasjert

Temperaturen i bakken er også bra. Den måles kontinuerlig med et termomter gårdbrukeren har plantet godt nede i jorda. Hoem snakker engasjert om korndyrking. Helt fra han var sju år og maste på faren sin om å få være med på å så, har interessen for det som gror vært til stede. Så fort han rakk ned til pedalene på traktoren, har han vært med å dyrke korn på Byneset utenfor Trondheim. Her ligger gården Hoem hvor det har vært drift i mange hundre år.

- En gang i tiden lå denne gården under Rein kloster i Rissa, sier han.

Tok skole i voksen alder

I dag har Hoem 950 mål med korn. Mesteparten av bygget dyrkes på leid jord. Mye av kunnskapen om nettopp korndyrking har han fått av faren sin, Jarl.

Selv tok ikke Hoem landbruksutdanning da han var yngre. Han lærte alt gjennom faren og det praktiske arbeidet han gjorde på gården. Men for fire år siden bestemte han seg for å sette seg på skolebenken. Kornbonden sier han var motivert til å lære enda mer.

Se videointervju:
 

Sist Hoem gikk på skole, var for over 30 år siden. Da tok han mekaniske fag på videregående. Det var en stor overgang å begynne å lese pensum og gjøre oppgaver, selv om det handlet om det han hadde jobbet med hele livet - nemlig korn.

Men gode lærere, kombinert med solid pensum og interessante diskusjoner og eskursjoner gjorde det hele inspirerende. Kornbonden på Byneset skryter av opplegget som var satt sammen av forsøksringen og det lokale bondelaget.

- Det var virkelig bra. Gode forelesere presenterte stoffet på en god måte, sier han.

Vet mer om det under jorda

Kurset Kornskolen var på  200 timer. Det hele foregikk på deltid over to år. I overkant av 40 motiverte bønder hadde meldt seg på, og det hele foregikk på Skjetlein grønt kompetansesenter (SGK).

- I løpet av kurset fikk jeg mye faglig påfyll som jeg bruker aktivt i dag, sier Hoem.

Av de mange tingene han fikk opplæring i, var hvilke kornsorter som var best egnet til visse typer jord. I etttertid sier Hoem at Kornskolen gjorde at fikk betydelig mer kunnskap om det som skjer under jorda.

- Når du vet og kan mer, blir det du driver med også mer moro, sier han.

Nyttig oppslagsverk

Plantevern og soppbekjempelse var også to viktige emner på timeplanen. I dag, tre år etter kursslutt, kikker Hoem titt og ofte i skolepermen der han har samlet alt relevant stoff fra kurset.

- Det er veldig nyttig å ha dette som et oppslagsverk i dag, sier Hoem.

Kunnskapen fra kurset kom også til sin rett da han i fjor høst bestemte seg for å kjøpe skurtresker. På Kornskolen hadde han også fått innføring i hvordan en skal gjøre lønnsomme investeringer på utstyrsfronten.

Når årets kornavling er klar til høsting, skal derfor Hoem treske kornet sitt med egen tresker for aller første gang.
Siden han tok over familiegården for 16 år siden har han alltid leid inn hjelp til dette.

- Etter å ha lært mer om økonomi på Kornskolen, har jeg blitt mer bevisst på hvilke investeringer som skal gjøres til hvilken tid, sier han.

Hoem er sikker på at kunnskapspåfyllet han har fått gjennom Kornskolen, har gjort ham bedre rustet til å møte framtidas krav innen jordbruket.

- Framtidas rammevilkår vil ikke gjøre det enklere å drive med landbruk, sier han.

Selger gravemaskiner

Hoem er med i Byneset Bondelag som har rundt 180 medlemmer. Jevnlig møtes de for å utveksle erfaringer og lære av hverandre.

- Jeg vil si at kunnskapsnivå i nettverket mitt er høyt. Det blir svært nyttige diskusjoner når vi samles og snakker om jordbruk, sier han.

Mobiltelefonen til Hoem ringer iltert på bordet. En gravemaskin skal fraktes ned til bensinstasjonen like i nærheten. Som mange andre bønder har Hoem en jobb utenfor gården. For elleve år siden startet han å selge anleggsmaskiner i selskapet Hymax. Det er dette som er hovedinntekskliden i dag. Tidligere har han solgt både støsvsugere og mobiltelefoner.

Håper sønnen vil overta

Men i hjertet er han kornbonde. Det vil han være så lenge han lever. Og snart skal neste generasjon ta over. Eldstesønnen Teodor er 16 år og skal begynne på naturbruksutdanningen på Skjetlein videregående til høsten
Han håper sønnen kan ta over så raskt han er ferdigutdannet. Å overta mens en er ung, betyr mye for faren.

- Håpet er at han skal ta over etter han er ferdig med utdanningen sin. I hvert fall før han blir 25 år. Å ta over etter fylte 35 år, er altfor seint. Da får du et for kort perspektiv på driften, sier Hoem.

Han viser til at blant annet bygningsvedlikehold og andre store investeringer krever at en holder driften i gang i lang tid.

- Samtidig har en mye arbeidslyst når en er ung, sier han.

Det artigste som finnes

Hoem er ikke i tvil om at en god og relevant utdanning bare blir viktigere og viktigere for framtidas gårdbrukere. Hoem anbefaler derfor kornbønder som har tatt over en gård uten relevant utdanning, å ta Kornskolen. For Hoem har kunnskapspåfyllet gjort jobben som kornbonde enda mer interesant. Som han selv sier: - Det artigste som finns, er å få bra kornavlinger.

Tekst og foto: Håvard Zeiner