Ny forskrift om regulering av svineproduksjonen
I jordbruksoppgjøret 2018 ble det enighet om å styrke markedsreguleringen og stramme inn regelverket for svineproduksjon. I dag kom endelig forskriften.
Med nye regler er det et tak på maksimalt 150 utrangerte purker per år.
Det er egne regler for purkeringer, og for avlsbesetninger som er tilknyttet offentlig anerkjente avlsorganisasjoner.
Forskriften har virkning fra 2020, og det er en overgangsperiode på fem år.
I jordbruksoppgjøret 2018 ble det enighet mellom bondeorganisasjonene og staten om å regulere antall avlspurker og antall slakt/omsatte purker i svineproduksjonen. Bakgrunnen var en økt bruk av purker som kun får ett kull med grisunger. Det fører til at tilførselen av smågris øker.
- Det har tatt lang tid å få denne forskriften på plass, og vi er fornøyd med at det skjer nå. Det var et premiss for jordbruksoppgjøret i 2018, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
- Konsesjonsregelverket er et viktig verktøy for å kunne opprettholde en svineproduksjon med god geografisk spredning i Norge. Grensene i forskriften for antall slaktede/omsatte purker i svineproduksjonen er nå på et fornuftig nivå, sier Bartnes.
I en utredning om saken i 2018, konkluderte Landbruksdirektoratet med at produksjonsformen med purker som får grisunger én gang var økende og ikke etter intensjonen med konsesjonsregelverket. Intensjonen er å spre svineproduksjonen på flere enheter.
Bakgrunnen for forslaget i 2018 var en utfordrende markedssituasjon for svin. Jordbruket ba derfor om, og fikk tilslutning til, konkrete grep for å styrke muligheten til å balansere svinemarkedet. Denne innstrammingen er ett av flere grep vi ble enige om. Situasjonen i markedet har i 2019 vært bedre, men det er behov for en styrket regulering og et tydelig regelverk.
- Denne endringen vil bidra til at intensjonen i konsesjonsregelverket blir etterlevd; nemlig spredt svineproduksjon på flere gårder. Det er vi fornøyd med, sier Bartnes.
Overgangsperiode på fem år
I utredningen fra Landbruksdirektoratet ble det vurdert mulige løsninger for å tilpasse næringen til de nye grensene. I høringsforslaget våren 2019 var forslaget en overgangsperiode på tre år. Norges Bondelag ba i sitt høringssvar om at departementet vurderte en forlengelse.
- Det er viktig med en overgangsordning slik at næringen har mulighet til å tilpasse seg endringene. Forskriften setter nå overgangsperioden til fem år, sier Bartnes.
