I utvalget har landbruksinteressene vært representert ved advokat Ole Jacob Helmen fra Norges Bondelag. Utvalget foreslår å erstatte dagens fjellov og statsallmenningslov med én ny fjellov som regulere bruken og forvaltninga av statsallmenningene. De to styrene som administrerer bruken i dag blir erstattet av ett styre.

Styrker lokalt selvstyre

- I den nye loven blir det lagt opp til å styrke det lokale selvstyret. Fjellstyrene skal etter forslaget ikke kunne bli instruert av statlige organ når de skal styre den jordbrukstilknytta bruken, sier Ole Jacob Helmen, advokat i Norges Bondelag.

- Flertallet foreslår at Statskog ikke lenger skal forvalte skogen i statsallmenningene, men at denne skal skje lokalt av fjellstyret på samme måte som for de andre ressursene i statsallmenningene, og at inntektene fra skogsdriften tilfaller fjellstyret. Flertallet foreslår også at fjellstyrets økonomi styrkes ved at alle andre grunneierinntekter skal deles likt mellom fjellstyret og grunneierfondet i Statsskog, sier Helmen.

Prinsippene for bruksrett skal ligge fast

Ole Jacon Hjelmen er advokat i Norges Bondelag og medlem i utvalget som har levert forslag til ny fjellov. Lovforslaget presiserer at de grunnleggende prinsippene for bruksrett som bønder har i statsallmenningen i dag skal ligge fast, dvs. kunne utnyttes i samsvar med «tida og tilhøva». Dette har vært meget sentralt i utvalgets arbeid, og svært viktig for landbruket. De mest aktuelle bruksrettene er beiteretten, seterretten, retten til tilleggsjord og virkesretten (ta ut skog).

-  Som representant for landbruket har det vært viktig å sikre mulighetene til fortsatt bruk av rettigheter til beiteområder og setrer, tilleggsjord samt lokal forvaltning av hogstretten. Forslaget betyr også at tilleggsjord skal regnes som en bruksrett på linje med andre bruksretter slik at det ikke skal kunne kreves vederlag fra staten for bruk av rettighetene, sier Helmen.

Det er et grunnleggende og prinsipielt spørsmål for våre medlemmer. - Jeg er derfor svært fornøyd med at et så klart flertall står bak dette, understreker Helmen.

Nye bruksmåter del av allmenningsretten

I lovforslaget er det også et flertall for å legge opp til at nye måter å bruke ressursene på tilknytta jordbruksdriften på gården, også skal være en del av allmenningsretten.

-  Det er viktig at allmenningsretten fortsatt er dynamisk, og tar opp i seg nye bruksmåter av ressursene der andre ikke lenger er aktuelle. Det sikrer god utnyttelse som grunnlag for fortsatt jordbruksdrift og bosetting i mange av fjellområdene, herunder også for å kunne nyttes til former for «landbruk pluss». påpeker Ole Jacob Helmen. 

- Jeg er også veldig fornøyd med at en nå har fått samlet og oppdatert allmenningsjussen og det nye fjellstyrets forvaltningsansvar, sier Helmen. - Dette vil lette arbeidet for de som er opptatt av at allmenningsbygdenes ressurser opprettholdes og videreutvikles til bygdenes beste. Disse forslagene sikrer også at en større del av verdiskapingen beholdes lokalt, mener Helmen.

Representasjon i nytt fjellstyre

Når det gjelder representasjon i de nye fjellstyrene går flertallet inn for at det skal være minst to av fem (sju innenfor reindriftsområdene) bruksrettshavere fra jordbruket i fjellstyret. Flertallet viser til at det må være fleksibilitet når det gjelder antall medlemmer med jordbrukstilknytta bruksrett slik at det blir mulig å få representanter fra alle allmenningene som fjellstyret har ansvar for.

- Flertallet foreslår at innflytelsen på valg av de bruksberettigede til fjellstyret styrkes ved at kommunen skal oppnevne representanter som de bruksberettigede selv foreslår fra deres årsmøte, sier Helmen.

Nordland og Troms bør få status som allmenningsområder

Utvalget har fått avgrenset sitt mandat til ikke å behandle Nordland og Troms. Norges Bondelag ønsket en endring av mandatet på dette punktet, men det ble ikke imøtekommet fra departementet.

- Det er langt på overtid at statsallmenningene i Nordland og Troms blir forvaltet etter fjelloven med lokal forvaltning og inntektssikring av ressursene som for statsallmenningene i Sør- og Midt-Norge, sier Helmen.

- Dessuten må også hogstretten bli gjenopprettet både i Nord-Trøndelag, Nordland og Troms. Dette må rettes opp, avslutter Ole Jacob Helmen.