Norsk matproduksjon virker stabiliserende på norsk økonomi

Publisert 01.04.2016
  • Tips en venn om denne siden

Resolusjon fra representantskapet i Norges Bondelag.

Norsk økonomi preges av økt usikkerhet og stigende arbeidsledighet. Fastlandsnæringene må styrkes. Norsk landbruk og matindustri er vår største landbaserte verdikjede. Vi er konjunkturuavhengige og stabiliserer norsk økonomi. Næringene i bioøkonomien har stort potensial for økt verdiskaping, og vi forventer derfor at regjeringen griper muligheten og satser offensivt på norsk landbruk gjennom årets jordbruksoppgjør. Dette er viktig for å øke selvforsyningsgraden.

Alt areal må tas i bruk

Et samlet Storting vil øke norsk matproduksjon. Da må alt areal tas i bruk, vi må satse på god agronomi og virkemidlene må sikre et mangfold av små og store bruk i hele landet. Årets jordbruksoppgjør må prioritere små og mellomstore bruk. Representantskapet i Norges Bondelag krever at budsjettmidlene økes og målrettes gjennom å: styrke strukturen i areal- og husdyrtilskuddene og etablere driftsvansketilskudd.

Økonomien i melk- og storfekjøttproduksjon er avgjørende i distriktslandbruket. Det er også her arealnedgangen er størst. Virkemidler med strukturinnretning treffer distriktslandbruket godt.  I tillegg må fraktordningene styrkes.
Målprisene må økes innenfor handlingsrommet av importvernet og sikre volumet. 

Norsk matproduksjon er klimasmart

Det er klimasmart å øke norsk matproduksjon. Norsk storfekjøttproduksjon slipper ut halvparten så mye klimagasser som det globale gjennomsnittet, og vi kan redusere utslippene ytterligere. Tiltakene må være kunnskapsbaserte, treffsikre og lønnsomme for bonden. Det må derfor etableres en plattform for langsiktig samarbeid om klimatiltak mellom landbruket og myndighetene. Godt drenert jord er et viktig klimatiltak, dreneringstilskuddet må økes og innrettes slik at det gir ønsket effekt.

Kanaliseringspolitikk viktig

Kanaliseringspolitikken er viktig for den geografiske produksjonsfordelingen.
- Arealnedgangen i kornproduksjonen må snus. Kornøkonomien må styrkes slik at korn produseres der det er naturgitte forutsetninger for det.
- Norsk storfekjøttproduksjon må økes. Det må satses både på kombinert melk- og kjøttproduksjon, og ammeku. Dette er særlig viktig for å utnytte de marginale grasområdene.

Markedsmulighetene for frukt, bær, grønnsaker og potet må utnyttes. Det samme gjelder for økologiske produkter.

Flerårig investeringspakke

Representantskapet i Norges Bondelag krever en særskilt budsjettbevilgning i form av en flerårig investeringspakke. Dette er fornuftig motkonjunkturpolitikk som vil gi umiddelbar effekt. Det er stort behov for å fornye driftsapparatet. Virkemidlene må særlig rettes inn mot små og mellomstore bruk og tilpasses areal- og ressursgrunnlaget på det enkelte bruk. Satsingen er nødvendig blant annet for å sikre en smidig overgang til løsdriftskravet i 2024. Det er store investeringsbehov i kornproduksjon, frukt og grønt. Regjeringen må iverksette sin varslede fondsordning for å øke investeringsevnen.

Norge trenger bonden

Gode inntektsmuligheter og velferdsordninger er avgjørende for at ungdom skal velge landbruk. Inntektsgapet til andre grupper må reduseres. Like viktig er fordelingen av inntektsveksten slik at vi sikrer et mangfold av små og store bruk i hele landet. Dette er avgjørende for å oppfylle Stortingets vedtak om økt norsk matproduksjon.
Norge trenger mer grønn verdiskaping og effektive klimatiltak. Norge trenger bonden.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Askeladdvinner Fredrik Bye sammen med Knut Nordmo og Lars Petter Bartnes.

Gründerpris til landbruksfilmskaper

Årets vinner av Askeladdprisen er en gründer som lever av å vise fram landbruket. For Fredrik Bye ble filmen han laget av det lokale maskinlaget startskuddet for å få film- og bildeproduksjon som levebrød.

Årsmøte 2018 salen

Høydepunkter fra generaldebatten

Markedsregulering, omdømme, dyrevelferd og klima er bare noen av de mange temaene som engasjerte delegatene i generaldebatten på årsmøtet.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere