Norsk landbrukspolitikk sikrer matproduksjonen
Selv om prisene på mat stiger internasjonalt ivaretar norsk landbrukspolitikk deg som forbruker. En løpende produksjon er avgjørende.
For å sikre at bonden også til neste år skal så korn, dyrke grønnsaker og produsere kjøtt er det avgjørende med ei inntekt på nivå med andre. De internasjonale prisene påvirker også den norske bonden, og gir mindre igjen på bunnlinja. Dette er årsaken til høstens tilleggsforhandlinger. Det handler om å sikre mat til folket.
– Hvis vi skal sikre norsk matproduksjon framover så må økte kostnader kompenseres. I dag er det sviktende inntekter og lav lønnsomhet blant norske bønder. Hvis lønnsomheten blir enda lavere kan dette gå ut over rekrutteringen til næringa og fremtidig norsk matproduksjon, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.
Store kostnader for bonden
Prisen på mat i verden har gått opp med 30 prosent det siste året, ifølge FN. Det er prisen på sukker, planteoljer og hvete som har økt mest. De høye prisene gjør at det mer lønnsomt å gjødsle og få høyere avlinger rundt omkring i verden. Dermed stiger prisen på gjødsel, også for norske bønder. I tillegg til dette har også energikostnadene økt.
– Disse kostnadene slår svært negativt ut for bondens inntekt, sier Gimming.
Dette er årsaken til at Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i høst krevde tilleggsforhandlinger. Forhandlingene er foreløpig satt på pause av den sittende regjering, og det er avgjørende at disse starter opp igjen så snart ny regjering tiltrer. Det haster for å sikre kompensasjon til bonden raskt, sier Gimming.
Må bli mer lønnsomt
Norsk landbrukspolitikk er viktig for å sikre matberedskapen. Det å kunne produsere mest mulig mat basert på egne ressurser er viktig.
– Norsk landbrukspolitikk sikrer matproduksjonen til fordel for deg som forbruker. Det er den løpende produksjonen som er avgjørende.
Bjørn Gimming, leder Norges Bondelag
For å få til dette er det må bonden ha ei inntekt på nivå med andre. Inntekten til bonden har nærmest stått stille de siste åtte årene, samtidig som næringa opplever kostnadsvekst.
– Nå står vi ved et veiskille, avslutter Gimming.