Det sier leder av miljø- og kvalitetsutvalget i Norges Bondelag, Wenche Kristiansen, og viser til Mjøsaksjonen som startet allerede i 1975/76. -  Etter at forurensningsloven trådte i kraft 1. oktober 1983, ble det iverksatt et omfattende arbeid for å få slutt på avrenning fra punktutslipp som silopressaft, sigevann fra gjødsellagre og halmlutingsanlegg. Gjennom investeringer i nye anlegg og oppgradering av utstyr har landbruket tilpasset seg disse miljøkravene, sier Kristiansen i forbindelse med at fylkesbondelaga skal uttale seg om vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Det er fylkeskommunen som er adressat for høringsuttalelsene for dokumentene som  ikke gir noen konkrete forslag om nye miljøkrav,  men viser status for vannmiljøet og gir blant annet en oppsummering av hvilke sektorer som er de største påvirkerne. For Sør-Norge og Rogaland er jordbruk utpekt som en av de største påvirkerne av vannforekomstene.

Over halvparten av kornarealet i stubb om høsten

Utvalgsleder Wenche Kristiansen viser blant annet til at det utover 1990-tallet ble det satt fokus på tiltak for å redusere erosjon. I dag er over 50 % av kornarealet i stubb om høsten, og det er bygd fangdammer og grasdekte vannveier som fanger opp sedimenter.

Miljøkravene er betydelig skjerpet

Gjennom forskrifter og vilkår knyttet til utbetaling av produksjonstilskudd har miljøkravene for jordbruksdrift blitt ytterligere innskjerpet de senere årene. Dette gjelder blant annet:

• Krav til lagring og spredning av husdyrgjødsel

• Krav om gjødselplanlegging

• Krav om sprøytesertifikat og sprøytejournal

• Krav om å følge spesifikke jordarbeidingsrutiner i erosjonsutsatte områder

• Krav om å settes igjen en vegetasjonssone på minst 2 meter mot vassdrag og kanaler

• Krav om miljøplan for alle gårdsbruk som mottar produksjonstilskudd

Landbrukets egne kvalitetssystem

- Landbruksnæringen har utviklet sitt eget kvalitetssystem i landbruket – KSL. Kvalitetssystemet bygger på kravene lover og forskrifter stiller til matproduksjon, dyrevelferd, miljøhensyn og arbeidsmiljø, men stiller også krav definert av landbruksnæringen selv. Hele 95 % av all matproduksjon skjer på gårder som har KSL, sier Wenche Kristiansen og viser til at Regionalt miljøprogram (RMP) og Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL) er tilskuddsordninger som jordbruksavtalepartene har forhandlet fram. - Disse ordningene gir en målretting av miljøinnsatsen på fylkesnivå og kommunenivå, understreker hun.

Mangel på  kunnskap om erosjon

- Kunnskapen om erosjon og tilførsel av næringsstoffer fra arealer som ikke er innmark (skog og utmark) og erosjon fra bekker er mangelfull. Det er nødvendig å øke forskningsinnsatsen på dette området for å forstå dynamikken i tilførselen av næringsstoffer til vassdragene. Det er også viktig å være klar over at det er naturlig erosjon fra de dyrkete arealene. Selv om man legger disse arealene brakk, vil de fortsatt bidra med erosjon og næringsstoffer ut i vassdragene, sier Bondelagets utvalgsleder og viser til at klimaendringer med økt nedbør maskerer dessverre effekten av de tiltakene som allerede er iverksatt i jordbrukssektoren. Det er da viktig å tenke seg hvordan miljøtilstanden hadde vært dersom miljøtiltakene ikke hadde blitt iverksatt. Miljøinnsatsen har en verdi selv om vi ikke kan måle forbedringer i vannforekomstene, sier hun.

Bruk agronomisk kompetanse

- Det blir svært viktig, sier Kristiansen, - å bruke agronomisk kompetanse i forvaltningsplanene og tiltaksprogrammene, slik at de tiltakene som vedtas for jordbrukssektoren sikrer at matproduksjonen opprettholdes og øker. Når vannmiljømyndighetene skal vurdere aktuelle miljøtiltak på kornarealer må det gjøres helhetlige vurderinger som omfatter risiko for mykotoksiner i korn, redusert jordbearbeiding, bruk av plantevernmidler og innvirkning på matproduksjonen. I enkelte vannforekomster med stor jordbrukspåvirkning må vannregionmyndigheten vurdere å bruke lenger tid på å nå målet om god miljøkvalitet, mener hun.

Minst mulig restriksjoner

- Det ligger et potensial for å redusere erosjon og avrenning fra dyrket mark ved oppgradering av hydrotekniske anlegg og grøfting. Bøndene har vist at de vil bidra, og det burde derfor være unødvendig med ytterligere restriksjoner, sier Wenche Kristiansen..

Kontaktperson i Norges Bondelag: Wenche Kristiansen