Melkekvoter og forholdstall
Melkekvoter er en produksjonsrettighet som sier hvor mye melk hver melkeprodusent kan levere. Produsenter som leverer mer melk enn de har kvote til, må betale overproduksjonsavgift som gjør at det ikke er lønnsomt å produsere over kvota. For å justere mengden melk til å treffe behovet fra år til år, brukes forholdstall. Det vil si hvor mange prosent av disponibel melkekvote som produsentene kan levere. De årlige kvotene fastsettes av Landbruks- og matdepartementet.

Norske meieriprodukter er fortsatt høyt etterspurt i markedet, men veksten flater ut.

– Vi har de beste forutsetningene for å produsere melk her i landet, og målsettingen er å dekke etterspørselen med norske produkter. Forholdstallet som er satt i dag legger godt grunnlag for at melkebøndene kan levere den mengden melk som det er behov for i markedet, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.

I 2026 forventer Tine at det er behov for 1490 millioner liter kumelk, og det er 40 millioner liter mindre enn forventet produksjon i år.

Hvor mye melk hver melkeprodusent kan levere, avgjøres av Landbruks- og matdepartementet i årlige kvotedrøftinger med faglaga og etter anbefaling fra Tine. For 2026 kan melkebøndene levere 1 prosent mer kumelk enn sin grunnkvote, dvs. at forholdstallet er 1,01. Dette er i tråd med Tine sin anbefaling og faglaga Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget støttet denne anbefalingen.

Ordningen med forholdstall er et godt verktøy som gir fleksibilitet i reguleringen av produksjonen. Samtidig er melkeproduksjon en biologisk produksjon, slik at hvor mye som kan produseres har sammenheng med fôr, plass i fjøset og antall kyr. Melkeprodusentene har planlagt antall melkekyr og fôrmengde.

I år er forholdstallet rekordhøyt, på 1,20. Det vil si at bønder kan levere 20 prosent mer kumelk enn grunnkvota. Dette høye forholdstallet kom etter stor vekst i etterspørselen etter meierivarer og fri produksjon i 2024. Bøndene kan neste år levere 19 prosentpoeng mindre melk i forhold til i år.  Grunnen til nedgangen er at etterspørselen etter melk og meierivarer forventes å være lavere enn i 2025, og at produksjonen har vært noe større enn forventet. 

Rom for mer geitemelk

Gjennom flere år har det blitt produsert for mye geitemelk i forhold til etterspørselen, og selv med lavt forholdstall blir overskuddsmelk brukt til fôr. Tine forventer at den kommersielle etterspørselen etter geitemelk og produksjon av ostemasse til eksport (frozen curd) samlet gir en økning i etterspørselen til 18,2 millioner liter i 2026. I år forventer Tine at geitebøndene leverer 17,5 millioner liter. Det er også mindre brunost på reguleringslager, og samlet er dette bakgrunnen for at Tine anbefalte å øke forholdstallet på geitemelk fra 0,95 til 1.

Landbruks- og matdepartementet satt forholdstallet for geitemelk til 1, som Tine anbefalte. I sin vurdering trekker LMD fram at det er jordbruket selv som har det økonomiske ansvaret for å håndtere situasjoner med overproduksjon.