Det er mange piler som peker riktig vei i landbruket om dagen. 9 av 10 bønder sier de er stolte over å være bonde. Hele 80 prosent av bøndene sier at de trives som bonde, kun 4 prosent trives ikke. 41 prosent av bøndene beskriver lønnsomheten på gårdsbruket som bra, og det er en økning fra 30 prosent for to år siden. 

Milepæler i kampen for bondens inntekt

Dette stemmer bra overens med tallenes tale: det meste av inntektsgapet mellom bønder og andre grupper ser ut til å bli tettet i 2025.  Det er særlig produksjonene med melk, kylling, enkelte grønnsaker og poteter som har økt inntektene. Denne utviklingen har ikke kommet av seg selv. Det er et resultat av flere år med målrettet politisk arbeid, tydelige prioriteringer i jordbruksoppgjørene og økte markedsinntekter, særlig for melk. Nå ser vi effekten, og det gir grunn til optimisme. Samtidig er det ikke alle produksjoner som har tatt del i inntektsveksten. Jobben framover blir særlig å løfte disse produksjonene, og det var prioritert også i årets jordbruksoppgjør.

Denne våren har Stortinget endelig vedtatt ny måte for å beregne bondens inntekt. Det nye tallgrunnlaget gir en metode for å sammenligne nivået av inntekter, ikke bare utviklingen som det tidligere har vært. Det nye tallgrunnlaget er ikke perfekt, men det er vesentlig bedre enn tidligere beregningsmetode. Nitidig jobb fra hele landbruket har ført til en forbedring for bøndene på hele 7,1 mrd kroner i større inntektsgap fra utgangspunktet Grytten-rapporten, og det som ble enigheten på Stortinget denne våren.

Jordbruksforhandlingene 2025 ble gjennomført med nytt tallgrunnlag, og endte med inntektsmuligheter på nivå med andre grupper i 2026 og en særlig prioritering av produksjoner med lavest inntekt: ammeku og sau.

Denne våren har vi også endelig fått innført jordbrukskonto – som er en utjevningsordning hvor bønder kan fordele skatt og inntekt over flere år, og dermed få mer forutsigbar økonomi og mindre risiko. Satsen er kun på 85 prosent, men ordningen er innført og det er bra.

Landbruket avgjørende for beredskapen

Rett etter nyttår la Regjeringa fram en stortingsmelding om totalberedskap som anerkjenner landbrukets avgjørende rolle som en del av den sivile beredskapen og landets totalforsvar. To av syv strategiske punkter er direkte knyttet til landbruket. Punkt én sier at man skal sikre bosetting, god grunnberedskap og levende lokalsamfunn i hele landet. Og punkt fem sier at man skal sikre forsyningssikkerheten, og nevner spesifikt matsikkerheten.

Meldinga peker blant annet på viktigheten av å lykkes med landbrukspolitikken av hensyn til beredskapen, at det er nødvendig med et sterkt jordvern, oppbygging av beredskapslager for korn, og at regelverket for offentlige anskaffelser skal gjennomgås med tanke på å stille krav til sikkerhet og beredskap. Denne meldinga er viktig, ikke bare for landbruket, men for hele det norske samfunnet, og den viser med all tydelighet hvor viktig det er med et aktivt landbruk over hele landet, også av hensyn til landets motstandskraft.

Ny standard for dyrevelferden

I april ble ny Stortingsmelding om dyrevelferd vedtatt. Den bygger videre på den kontinuerlige utviklingen i dyrevelferden, ledet an av husdyrnæringa selv. Landbruket har jobbet sammen systematisk og faglig med dyrevelferd i en årrekke. I forbindelse med meldinga la vi dette arbeidet til grunn, og vi har vurdert alle tenkelige og utenkelige tiltak for å bedre dyrevelferden. I hele prosessen har Bondelaget gitt våre innspill basert på kunnskap om hva som er mulig å gjennomføre. Vår grundighet har ført til at vi har blitt lyttet til.

Tar grep for færre husdyrbranner

Færre husdyr omkom i brann i 2024 sammenlignet med året før, men hvert liv som går tapt er ett for mye. I februar tok landbrukets organisasjoner ytterligere grep for å beskytte mennesker, dyr og bygninger, og etterlyser samtidig sterkere engasjement fra myndighetene.

Bedrer rustet for ekstremvær

Stortingsmeldinga om flom og skred ble vedtatt i midten av februar, og er svært viktig for landbruket da den omtalte blant annet varslingstjenester, beredskap og krisehåndtering, forsikrings- og erstatningsordninger, landbruket sine spesifikke utfordringer og vassdragsregulering. Norges Bondelag jobbet mye og målrettet for at naturbaserte løsninger for å dempe flom ikke skal gå på bekostning av matjord og landets matberedskap, og lyktes med dette. Stortinget la også føringer for enklere søknadsprosesser og saksbehandling. Det er bra, men det er likevel svakheter ved ordningen slik forvaltningen praktiserer den i dag, og det vil vi fortsette å arbeide for å få en bedre praksis på.

Kontinuerlig klimaarbeid

Gjennom landbrukets klimaplan finner vi gode løsninger for å kutte klimautslippene fra landbruket, uten at vi reduserer matproduksjonen. I løpet av halvåret har antall innlogginger i klimakalkulatoren passert 10.000 bønder. Dette arbeidet er ikke bare positivt for klimaet, men det gir også økonomiske gevinster for bøndene selv. Klimakalkulatoren beregner klimaavtrykket fra hver enkelt gård.

Landbrukets Klimaselskap har drevet det vi kan kalle oppsøkende virksomhet for å få flere innlogginger. Det siste halvåret har «klimabuzzen» kjørt gjennom landet fra Vestfold til Finnmark, vist fram eksempler på gode tiltak og lavthengende frukter i klimaarbeidet.

Klimavirkemidler blir stadig en større del av jordbruksavtalen. Det er viktig for Bondelaget å ha en hånd på rattet om tidspunkt og rammebetingelser for innføring av klimagrep i landbruket. I årets forhandlinger la Bondelaget vekt på at tiltakene skal kompensere bondens konstnader, og vi fikk vi gjennomslag for tilskudd til klimarådgivning.

Klimavennlig fôring, i hovedsak bruk av metanreduserende fôrvarer er et tiltak som forventes å redusere utslipp mye. For å få oversikt over egne utslipp, foreslo jordbruket obligatoriske grovforprøver som et tiltak, mens staten stod hardt på innføring av metanhemmere i fôret, først for melkekuer. Implementeringsplan blir tema i neste års jordbruksforhandlinger.

I vinter varslet Mattilsynet at det vil bli nye avstandskrav mot all vegetasjon for bruk av plantevernmidler. Bondelaget har samarbeidet med blant andre NLR, Gartnerhallen og Gartnerforbundet for å vise konsekvensene av store kantsoner, og at det strider mot politiske målsettinger om økt selvforsyning. Denne saken har ennå ikke landet, men det er klart at innspillene fra landbruket førte til at Mattilsynet nå ser nærmere på konsekvensene av det omstridte forslaget. 

Bondelaget jobber for grunneiere

Bondelaget er en pådriver i saker for grunneiers rettigheter. Dette er saker der vi bygger sten på sten for å bedre eller rett og slett beholde rettigheter bønder har som grunneiere. Et eksempel denne våren er at Priskontroll på skogeiendommer er gjeninnført, aksjeselskaper og stiftelser presisert i regelverket, adgangen til å omgå konsesjonsloven er redusert.

Bønder i områder med reinsdyr på innmark opplever at rein urettmessig går inn på deres innmark. Nå har Stortinget presisert at reindriften selv må ta ansvar for skade som dyrene deres påfører andre og at myndigheten til å sanksjonere brudd på tilsynsplikten skal overføres fra Reindriftsstyret til Landbruks- og matdepartementet.

I den nye viltressursloven er eiendomsretten presisert, og flere virkemidler kan tas i bruk for skadefelling av vilt.

Medlemsorganisasjonen Norges Bondelag

Denne lista kunne vært mye lengre, og enda har vi ikke nevnt all jobben som fylkeslag og lokallag gjør! Parallelt med alt dette arbeidet med politisk påvirkning, jobber Bondelagets tillitsvalgte og ansatte med å drive organisasjonen ved å være både til nytte og glede for medlemmene. Vi arrangerer kurs, sosiale kvelder og er der for hverandre når det røyner på.

Da er det ekstra gledelig å se et trendskifte i medlemsutviklingen, med signifikant flere innmeldinger i mai måned enn det har vært tidligere år!