Her er noen av Norges Bondelag sine svar på påstander som har dukket opp i debatten om klimaregnskap og Nyt Afrika-alliansens løsninger for økonomisk vekst i Afrika.

Hvorfor kan ikke et enkelt klimaregnskap tas på alvor?

  • Klimaregnskapet til landbruksproduksjonen vil variere mellom land. Det er likevel vanskelig å sammenligne direkte.
  • Regnestykket er komplisert. Hva regnes med? Oppvarmingskilde på slakteri? Binding i jordsmonnet av utslipp? Hvor mange lam hver sau får? Hvor mye vann som må transporteres?
  • Nylig visste en rapport fra IFCN (Int. Farm Comparison Network) at klimagassutslipp fra melkeproduksjon i Europa og Nord-Amerika var lavere enn fra fattigere land.
  • Et mer intensivt landbruk kan være mer klimavennlig, men vi ønsker oss likevel ikke dette.
  • Klimaendringer og vanskelig tilgang på vann vil i fremtiden redusere muligheter for matproduksjon i store deler av Afrika. Skal ressursene i Afrika brukes på å produsere lammekjøtt for nordmenn for eksempel.
  • Verden er i utvikling og vi regner med å ha klimanøytralt landbruk i 2030. Landbruket står for 9% av klimautslippene i Norge mot 20-30 % i gjennomsnitt på verdensbasis.

Hva er miljø og klimafortrinn ved norsk beitebruk?

  • Norske lam går ute fra vår til høst og bruker beiteressurser som ingen andre kan nytte seg av.
  • Mange rødliste-arter er avhengig av beiting.
  • Norge har også rikelig med vann i motsetning til andre deler av verden.
  • Norske sauer får to lam per sau, i motsetning til bare ett i mange andre land.

Hvilke andre fortrinn har produksjon i Norge?

  • Det gir matsikkerhet til hele befolkningen
  • Vi produserer det Norge er best egnet til, gitt klima og topografi og slik utnytter ressursene våre.
  • Vi har helt unike beiteforhold som gir oss fantastisk godt lammekjøtt både når det gjeld smak og konsistens. For matmangfold må vi satse på våre egne råvarer også.
  • Vi har god dyrevelferd sammenlignet med mange andre deler av verden.
  • Vi har mindre sjukdom og smittefare på grunn av et kaldt klima og spredt bosetting
  • Norsk mat er en viktig del av matmangfoldet. Vi har unike råvarer og en egen matkultur og identitet knyttet til disse.
  • Tilleggsgoder er bosetting, kulturlandskap, biologisk mangfold, næringsmiddelindustri og attraktive bygder 

Hvorfor kan man ikke bare gi støtte til kulturlandskap og miljøvennlig landbruk slik Nyt Afrika ønsker?

  • Vi får ikke produksjon av melk og kjøtt over hele landet om vi bare gir produksjonsnøytral støtte. Hvem vil bruke tid på å gå i fjøset når en kan få samme støtte for en mindre arbeidskrevende produksjon?
  • Det som er avgjørende er om en regulerer markedet slik at en ikke får overproduksjon i i-land som blir dumpa i u-land.
  •  EU har nesten ikke produksjonsrettet støtte lenger, men har eksportretta produksjon som mottar grønn støtte (som ivaretar kulturlandskap og distriktsstøtte) Dette er mer skadelig for u-land enn norsk produksjonsretta støtte til hjemmemarkedet.

Hva er løsningen til Norges Bondelag ser for seg for å økt handel med Afrika?

  •  Slutte å gi EU gode preferanser. Nærmere 70% av vår landbruksvareimport kjem fra EU
  • Vri importen av varer som vi uansett må ha, fra de fattigste når de har overskudd, i stedet for stadig bedre preferanser til i-land.
  • Holde på preferanser for de fattigste og styrke produksjon for nasjonale og regionale markeder.
  • Styrke småskalabønder og eiendomsrett til jorda.
  • Bygge opp landbrukssamvirker i sør slik at vi sikre at profitten går til bonden, ikke mellomleddene

 

- Norges Bondelag støtter ikke underbetalt jobb på annen manns jord selv om det kan gi arbeid, slik Nyt Afrika har formulert det. Vi jobber for å styrke eiendomsretten til bønder og sørge for at bønder også i Afrika får en styrket posisjon i verdikjeden. En del av løsningene ligger i å bygge opp gode og sterke bondeorganisasjoner og utvikle velfungerende samvirker som sikrer bønder tilgang på merverdiene skapt i verdikjeden, skriver 1.nestleder Berit Hundåla i sitt innlegg i Manifest Tidsskrift.