Norge har nulltoleranse mot bakterien MRSA

Publisert 18.08.2014
  • Tips en venn om denne siden

Les hvorfor strenge tiltak er nødvendige for å forhindre at antibiotikaresistens blir et folkehelseproblem.

Foto: Frida Meyer

Antibiotikaresistens er et samfunnsproblem. Antibiotika vil ha liten eller ingen virkning på en infeksjon forårsaket av antibiotikaresistente bakterier. Smitten av bakterier som motstår antibiotika spres blant annet gjennom kontakt mellom folk og dyr, og flere steder i Europa er en stor andel av svinebesetningene bærere av bakteriene.

I 2014 gjorde Mattilsynet en analyse på hva som kan skje dersom MRSA får utvikle seg og bli et problem for folkehelsen. Dersom bakteriene blir påvist i over 20 besetninger i starten kan MRSA-bakterien i et tiårsperspektiv koste Norge rundt én milliard kroner, ifølge analysen. I kostnadene inkluderes vask og desinfeksjon, offentlige erstatninger, gjenkjøp av livdyr, produksjonstap og sanering, i tillegg til helsekostnader.

I februar 2015 ble det bekreftet at en svinebesetning i Nord-Trøndelag var smittet av antibiotikaresistente gule stafylokokkar LA-MRSA. Kontrollprøver gir mistanke om smitte i tre av kontaktbesetningene. Norske besetninger blir jevnlig kontrollert. I vår ble alle svinebesetninger med flere enn ti purker testa for smitte. Kun en av nesten 1000 besetninger var bærer av smitten.

God kunnskap og gode holdninger

Norsk landbruk har en god tradisjon med å forebygge og utrydde sykdommer, framfor å leve med dem. Norge har nulltoleranse mot MRSA-bakterien, og gjennomfører strenge tiltak dersom bakterien blir påvist. Heldigvis skjer dette sjeldent. Det kan vi takke god kunnskap og gode holdninger blant bønder, helsetjenester og veterinærmyndigheter i kombinasjon med et strengt regelverk for.

  • Det er ikke farlig å spise kjøtt fra de besetningene som blir slaktet på grunn av MRSA-smitte. Bakterien finnes hovedsakelig på overflaten av kjøttet og blir drept ved varmebehandling.
     
  • I Norge er forekomsten av antibiotikaresistente bakterier svært lav, etter målretta innsats fra bønder og myndigheter gjennom mange år.
     
  • Siden midten av 90-tallet har bevisstheten om antibiotikabruk økt, og forbruket sunket med 40 prosent.  Mens andre land bruker antibiotika forebyggende, bruker vi det kun til behandling når det er nødvendig, og kun etter foreskriving fra veterinær.
     
  • Vi er stolte av at norske matprodusenter bruker svært lite antibiotika sammenlignet med resten av Europa. Rapporter fra EU viser at Norge og Island bruker desidert minst, mens Danmark bruker mer enn ti ganger så mye, og Italia hundre ganger så mye antibiotika per kilo husdyr som Norge.
     
  • MRSA er en variant av bakterien gule stafylokokker. Den har utviklet resistens mot flere viktige antibiotika som brukes for å behandle mennesker og dyr.
     
  • MRSA var opprinnelig en "sykehusbakterie", men fra slutten av 90-tallet ble den i økende grad også påvist hos personer utenfor sykehusmiljøer. Smitten som finnes hos både folk og dyr i Norge, antas å komme fra mennesker som tar med seg smitten fra utlandet.
     
  • Dyreassosiert MRSA spres mellom besetninger først og fremst ved flytting av dyr, men kan også spres via personer og forurensede gjenstander, inkludert dyrebiler. Kjøtt og kjøttprodukter regnes ikke som viktig årsak til smitte fra dyr til mennesker.
     
  • Etter kontakt med gris i andre land gjelder generell anbefaling om minimum 48 timers karantene, hvorav minst 24 timer i Norge før en kommer i kontakt med norske gris.
  • Strenge tiltak i Norge gir resultater. Danmark var for få år siden i samme posisjon som Norge, men hang etter med tiltakene for å bekjempe bakterien. Det har ført til at Danmark på relativt kort tid har fått store utfordringer med å bekjempe MRSA.

  • Les mer om MRSA og status for smitte hos dyr i Norge hos Animalia.

Les også: Fjørfeindustrien har lagt en egen handlingsplan for hvordan de skal motarbeide spredning av resistens.

 

Kristin Ianssen

Friske dyr gir friske folk

- Norske bønder ønsker også i framtida å drive et smittefritt dyrehold med minst mulig bruk av antibiotika. Da må også systemet legge til rette for det. Det vil komme både dyr og folk til gode, skriver 1. nestleder i Norges Bondelag Kristin Ianssen i et innlegg. Les hele innlegget.

 

Småskala matproduksjon er best for helsa

- Det er bare en måte å snu denne onde spiralen på, det er å drive et landbruk med mindre medisinbruk.  Bort fra stor dyretetthet i store fjøs som ligger like ved hverandre og fører til et enormt smittepress dyr imellom, med mennesker, innsekter og fugler.  Over til en småskala produksjon som vektlegger biologiske prosesser og fagkunnskap foran kortsiktig effektivitet. Dette skriver leder i Sør-Trøndelag Bondelag Lars Morten Rosmo i en kronikk i Aftenposten 31. juli.

 

 

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Askeladdvinner Fredrik Bye sammen med Knut Nordmo og Lars Petter Bartnes.

Gründerpris til landbruksfilmskaper

Årets vinner av Askeladdprisen er en gründer som lever av å vise fram landbruket. For Fredrik Bye ble filmen han laget av det lokale maskinlaget startskuddet for å få film- og bildeproduksjon som levebrød.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere