Nei til Listhaugs forslag fra KrF- og Venstre- politikere
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) og Pål Farstad (V) er enige om at forutsigbarhet for landbruket er det viktigste for å øke norsk matproduksjon i framtida.
Fra venstre: Pål Farstad (V), Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) og leder i Bondelaget, Nils T. Bjørke.
De landbrukspolitiske talspersonene fra KrF og Venstre i næringskomiteen gjestet denne uken Norges Bondelags representantskapsmøte.
Regjeringens ansvar
- Det er regjeringens ansvar å legge fram et tilbud som regjeringen mener vil føre fram til en avtale under jordbruksforhandlingene. Vi ønsker at hele landet skal tas i bruk for å øke matproduksjonen, fordi ressursene våre er rundt omkring i hele landet. Vi må bruke det arealet vi har, og lønnsomheten i landbruket må styrkes, understreket Hjemdal i sitt innlegg.
Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug varslet denne uken at hun ønsker å se på fjerning eller heving av melkekvotetakene under jordbruksforhandlingene. På dette punktet var Hjemdal var klar i sin tale.
- Å oppheve fylkesvise melkekvoter er et steg i feil retning. Det vil ikke øke matproduksjon og det vil ikke gi et landbruk i hele landet, men det vil på sikt øke importen. KrF vil se på en eventuell heving av melkekvotetaket, men stabilitet og forutsigbarhet må ligge til grunn her.
Hjemdal var også klar på viktigheten av at næringen må få opprettholde egne ordninger som ligner ut avstandene i landet, som for eksempel fraktordningene.
- Vi må ha helhet i forslagene
Pål Farstad (V) var klar på at han ønsket å basere landbrukspolitikken på kunnskap, dialog og forutsigbarhet.
- Denne ”bit for bit- politikken” som vi ser fra minister Listhaug kan ikke vi leve med. Vi må ha helhetlige vurderinger dersom hun kommer med forslag. Det har vi i Venstre sagt gjentatte ganger, og det er en bærebjelke for oss.
Han understreket at Venstre ønsker å bruke sin posisjon med vett og forstand, og kom også inn på melkekvoteordningen.
- I vårt partiprogram uttaler vi spesifikt at vi ønsker å øke taket på melkekvoter. I det ligger det at vi ønsker å heve melkekvotetaket et hakk, men det er ikke snakk om en voldsom heving og slett ingen fjerning. Når det gjelder de fylkesvise melkekvotene mener vi at de bør bestå slik som de er i dag. Det er så godt som hellig, men vi har en ørliten åpning i visse deler av landet dersom det begrunnes godt, sa Farstad.
Ifølge Farstad ønsker også Venstre at hele landet skal tas i bruk for å øke matproduksjonen på norske ressurser.
- Vi ønsker å tone ned forenklingsbudskapet, og heller si at vi trenger en del spesialordninger for å sikre at vi også har et landbruk i de områdene der det er mer krevende.
Bondelaget følger med
- Vi kommer til å følge spent med på hva Venstre og KrF gjør i år for å komme i land med en jordbruksavtale. For at det skal bli en avtale må det resultere i noe som bøndene ser seg tjent med og som bidrar til økt og bærekraftig norsk matproduksjon over hele landet. Matproduksjon er en biologisk produksjon som må ta hensyn til de ulikhetene som finnes i landet vårt, sier Nils T. Bjørke, leder i Bondelaget.