Nedskrivning av verdien på aktiverte melkekvoter

Av Per Ole Ranberg,
  • Tips en venn om denne siden

Prisfallet i det omsettelige melkekvotemarkedet gir grunnlag for å kreve at verditapet føres som en kostnad.

Illustrasjonsfoto: Mats Olsen.Spørsmålet om skattemessig nedskrivning av verdien på aktiverte melkekvoter har blitt aktualisert etter at staten i 2012 reduserte prisen på den offentlig omsatte kvotedelen fra kr 3,50 til kr 2,50.

Skattedirektoratet bekrefter i en prinsipputtalelse av 15. mai 2013 at de er enig i Bondelagets vurdering: at prisfallet som har vært i det omsettlige melkekvotemarkedet måtte gi grunnlag for å kreve at verditapet kunne føres som en kostnad i regnskapet for 2012..

Skattedirektoratet henviser i sin uttalelse til at tallene fra de siste årene viser at markedsprisene på melkekvoter snarere har gått ned enn opp. Fra en topp på 7,68 kroner i 2005, var landsgjennomsnittet av markedsprisen redusert til 4,98 kroner i 2012. Gjennomsnittet av fall i markedspris og reduksjon av fastpris til staten fra 2005 til 2012 er dermed på 1,85 kroner.

I følge statistikk fra Statens Landbruksforvaltning omsettes noe mer enn halvparten av melkekvoten til staten. Skattedirektoratet har derfor kommet frem til at verdifallet skjønnsmessig kan settes til 1,50 kroner per liter.

Skattedirektoratet avslutter uttalelsen med å henvise til at det ikke finnes holdepunkter for at verdien av melkekvoter ligger an til å øke betydelig. I en slik situasjon tilsier en reduksjon av både markedspris og fastpris over tid, at verdifallet er åpenbart. Reglene om avskrivning for åpenbart verdifall bør derfor komme til anvendelse.

Les mer om "Verdien av melkekvoten kan nedskrives med kr 1,50 per liter for regnskapsåret 2012."

Kontaktperson i Norges Bondelag: Arnstein Tveito

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Askeladdvinner Fredrik Bye sammen med Knut Nordmo og Lars Petter Bartnes.

Gründerpris til landbruksfilmskaper

Årets vinner av Askeladdprisen er en gründer som lever av å vise fram landbruket. For Fredrik Bye ble filmen han laget av det lokale maskinlaget startskuddet for å få film- og bildeproduksjon som levebrød.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere