Næringen legger frem et krav for framtiden

Publisert 25.04.2014
  • Tips en venn om denne siden

- Det smarteste Norge kan gjøre nå er å legge til rette for at ressursene vi har her til lands blir utnyttet på en klimasmart og bærekraftig måte, sier Nils T. Bjørke i forbindelse med kravframleggelsen fredag.

Nils T. Bjørke sammen med departementsråd Leif Forsell. Foto: Marthe Haugdal

- Vi vet at jordene og beitene våre ikke kan flyttes. Når Stortinget og regjeringa vil øke norsk matproduksjon betinger det et landbruk over hele landet. Jordbrukets krav viser hva som skal til for å nå dette målet, sier leder for Norges Bondelag, Nils T. Bjørke. 

Kravet har en ramme på 1,5 milliarder kroner

Klimaendringer truer verdens framtidige tilgang på mat. Konflikter og uro skaper et mer uforutsigbart verdensmarked. Her hjemme blir vi stadig flere, og samtidig byr klimaendringer og tøffere vær på utfordringer for matproduksjonen også her til lands. Vi blir stadig mer bevisste på hva vi spiser og hvordan maten er produsert.

Les mer om: Klima
Les mer om: Jordbruksforhandlinger

- Vi ønsker oss en framtidsretta matproduksjon i hele Norge, som gir trygge, gode og spennende råvarer i nærheten av der folk bor, sier Bjørke.

Se Nils T. Bjørke forklare bakgrunnen for kravet i vinduet over.

Foreslår forenklinger

Landbruket foreslår dels å fjerne enkelte ordninger helt og dels å forenkle innenfor eksisterende ordninger. Noen av forenklingene vil komme forvaltningen til gode gjennom enklere saksbehandling. Andre forenklinger vil komme bonden til gode gjennom økt målretting og enklere søknadsrutiner.

Fortsetter å redusere inntektsgapet

Sentralt for jordbrukets krav er virkemidler som gir forutsigbarhet og lønnsomhet for bønder i alle deler av landet. Det blir avgjørende å videreføre arbeidet med å redusere inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet.  Inntekten til for eksempel et gjennomsnittlig årsverk i melke- og storfeproduksjonen er 172.000 kroner lavere enn for en gjennomsnittlig lønnstaker.

- Vårt krav om en gjennomsnittlig inntektsøkning på 35 000 kroner per årsverk vil sørge for at den positive inntektsutviklinga fra i fjor fortsetter. Det beste virkemiddelet for å få nye og eksisterende bønder til å satse og investere for framtiden, er å øke inntekten, sier bondelagslederen.

Vil videreutvikle særpreget

Det er viktig å beholde og videreutvikle det positive særpreget ved det norske landbruket. 

- Det handler om hvilken mat vi vil ha. Vi er stolte av at norske råvarer og et vakkert kulturlandskap danner grunnlag for titusenvis arbeidsplasser i næringsmiddelindustri, reiseliv og andre næringer over hele landet.  For framtidens forbrukere vil det også være viktig at det fortsatt er en kort og gjennomsiktig verdikjede for mat, og at norske bønder er gode på dyrehelse og dyrevelferd. Til dette trenger bonden tid og råd til å gjøre en god og grundig jobb, avslutter Bjørke.

Kravet som overrekkes staten kan du laste ned her

Statens forhandlingsleder Leif Forsell sa på pressekonferansen etter overrekkelsen at han opplevde kravet som høyt.

- Jeg vil berømme jordbruket for å legge frem mange interessante forslag som vi vil studere med interesse frem mot 6. mai. Vi mener likevel at jordbrukets krav er veldig høyt og at finansieringa er spesiell, sa Forsell.  

Fakta om jordbrukets krav:

  • Kravet har ei ramme på 1,5 milliarder kroner
  • Rammen er delvis finansiert gjennom en økning i budsjettoverføringer på 965 millioner kroner.  Økningen tilsvarer 0.1 prosent av årets statsbudsjett. 
  • Kravet forutsetter også en samlet prisøkning til bonden på 365 millioner kroner.   Det vil øke prisen på et årsforbruk av norsk mat med 73 kroner, eller 20 øre pr.dag.
  • Et innfridd krav vil gi bonden en gjennomsnittlig inntektsøkning på 35.000 kroner pr. årsverk.
  • Kravet fremmes av Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag på vegne jordbruksnæringa.
  • Staten vil komme med sitt tilbud 6.mai. Forhandlingene skal være avsluttet inne 17. mai.

 

Staten vant ulverettsaken

WWF fikk ikke medhold i at lisensjakta på ulv i vinter var ulovlig. – Vi er først og fremst lettet på vegne av folk som lever i områder med ulv og beitenæringen, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i Norges Bondelag. Bondelaget var partshjelp for Staten.

ulv, rovdyr

Advarer mot nedleggelse av rovviltnemnder

Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg anbefaler at dagens rovviltnemnder legges ned og at fylkeskommunen får makta over investeringstilskudd i landbruket. Bondelaget advarer mot forslagene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Torsdag
31
Mai

Hvordan og hvorfor innføre biodiesel i norsk landbruk?

Park Inn Hotell, Gardermoen
Mandag
04
Juni

AU-møte

Scandic Lillehammer Hotel
Tirsdag
05
Juni

Styremøte og Representantskapsmøte

Scandic Lillehammer Hotel

Våre samarbeidspartnere