1. nestleder i Norges Bondelag, Kristin Ianssen.Like før jul kunngjorde Nortura at de ville levere narasinfri kylling innen to år. Men allerede sist uke leverte Nortura de første kyllingene som ikke hadde fått narasin tilsatt i fôret, til butikk. Norsk Kylling og Den Stolte Hane har også starta opp liknende produksjon.

- Jeg synes det er veldig bra at de prøver ut alternativ framfôring i noen få besetninger, slik jeg forstå at Nortura her gjør. Kyllingene får vaksine som erstatning for narasin. Det gir god innsikt i konsekvensene for dyrehelse, dyrevelferd og økonomi, sier 1. nestleder i Norges Bondelag, Kristin Ianssen. Hun er imidlertid skeptisk til å gå for fort fram.

Viktig med kunnskap

- Vi kan ikke slutte å bruke narasin som fôrtilsetning over natta. Det er viktig å ha god kunnskap om alternativet før vi slutter med narasin, sier Ianssen.

-  Risikoen ved å slutte er at forekomstene av andre sykdommer kan øke. I verste fall kan det både medføre lidelser for dyrene og behov for behandling av disse sykdommene med antibiotikatyper som kan gi resistens med betydning for folkehelsa. Det ønsker vi ikke, og jeg håper virkelig vaksinen fungerer etter hensikten, sier hun.

- Antibiotikabruken må ikke gå opp

Norske myndigheter har godkjent bruk av narasin og andre koksidiostatika til fjørfe som et fôrtilsetningsstoff for å forebygge parasittinfeksjoner, og ikke som fôrantibiotika. Myndighetene mener det ikke er en sammenheng mellom narasinbruk og antibiotikaresistens. I fjor høst advarte fagfolk og leger mot antibiotikaresistente bakterier i kylling produsert i Norge, og mange satte dette i sammenheng med bruken av fôrtilsetningsstoffet narasin, noe som igjen skapte en uro hos forbrukerne. Norges Bondelag tok allerede da til orde for en narasinfri kyllingsproduksjon, men var også da opptatt av at vi må finne gode alternativer før vi faser narasinbruken helt ut.

- Antibiotikaresistens er et folkehelseproblem som vi alle har et felles ansvar for å jobbe mot. Det gjelder både vi som produserer mat og i helsevesenet. Norsk landbruk har redusert antibiotikabruken med 40 prosent siden 1990-tallet. Det er derfor svært viktig at vi har en kontrollert utfasing av narasin, slik at antibiotikabruken ikke går opp. Friske dyr og lavt medisinbruk er et viktig fortrinn i norsk husdyrhold, understreker Kristin Ianssen, 1. nestleder i Norges Bondelag.