Nå må Norge ta grep om grenseulven

Statsråd for klima- og miljø, Vidar Helgesen, hadde onsdag sitt første møte med beitenæringa om den norske rovdyrsituasjonen. Dette skjedde på Finnskogen i Hedmark. Et naturlig tema ble selvfølgelig forvaltninga ulv. Regjeringa har varslet at de vil legge ei egen ulvemelding fram for Stortinget før påske.

• LES: Samtalene har vært konstruktive

Ulvemeldinga skal handle om bestandsmål for ulv, forvaltning av grenseflokker og avklaring på om ulvesona skal videreføres, avvikles eller justeres. Styremedlem Einar Frogner i Norges Bondelag, understreket viktigheten av at det nå tas grep om grenseflokkene.

- Ulveflokkene som lever på grensen mellom Norge og Sverige forvaltes ikke i dag, og antallet ulv bare øker. Folk som bor langs grensa opplever nå å ha ulven tett på seg og de opplever utrygghet og økonomiske tap. Ulv tar husdyr som beiter på innmark og hunder.  Det er på tide å ta grep om situasjonen.  

Svensk samarbeid umulig

Forvaltning av ulven på grensa burde ideelt sett vært et samarbeid mellom Norge og Sverige, men svenskene har så langt ikke ønsket å inngå en slik avtale med Norge. Årsaken er at svenskene ikke klarer å forvalte ulven på sin side av grensa.

Forvaltningsmålene fra Riksdagen blir fulgt opp av vedtak om uttak av Länstyrelsene, men vedtakene blir stanset i forvaltningsdomstolen. I år fattet fem län vedtak om uttak av totalt 46 ulv, men jakten ble stanset i tre av disse. I alt ble bare 14 ulver tatt ut. Samtidig kritiseres svenskene fra EU-kommisjonen for at ulveforvaltningen bryter med habitat-direktivet.

- Svenske myndigheter er handlingslammet og ulvestammen får bare vokse. Dette fører igjen til at vi får stadig mer ulv inn i Norge. Dette kan ikke Norge lenger bare sitte og se på, men vi må forvalte ulven aktivt helt ut til grensa. Vi har om lag 500 ulver i Norge og Sverige i dag, og den skandinaviske ulvestammen er nå såpass robust at den ikke vil trues av at vi tar ut noen av grenseflokkene fra norsk side, sier Frogner.

Ulv og beitedyr går ikke sammen

Beitenæringa forventer at regjeringa lytter til de som lever med ulven tett på seg i arbeidet med ulvemeldinga, og at beitebruk og matproduksjon på utmarksbeite blir prioritert, også innenfor det som er dagens ulvesone. Regjeringen må tenke livskvalitet og konfliktforebygging, var beskjeden fra næringa.

- Beitedyr og ulv er ikke forenlig i samme område, til det er de økonomiske tapene, husdyrenes lidelser og belastningen på bonden for store. I ulvesonen brukes ikke utmarka lengre til beite, noe som har konsekvenser for både biologisk mangfold, næringsliv og ressursutnyttelsen i disse områdene, sier Frogner.

• LES OGSÅ: På tide med tydelige ulvesvar

Norske politikere kan velge

Under møtet på Finnskogen holdt statsråd Helgesen fram Norges internasjonale forpliktelser når det kommer til forvaltning av ulven, og viste til Europarådets Bernkonvensjon. Konvensjonen definerer ulven som en trua art og sier at landene har et ansvar for å ta vare den.

- Konvensjonen inneholder også en rekke unntaksbestemmelser som sjelden blir kommunisert.  Artikkel 9 sier blant annet at landene kan gjøre unntak for å avverge alvorlig skade på avlinger, husdyr, skog, fisk, vann eller andre former for eiendom.  Det betyr i praksis at det er norske politikere som bestemmer hvilken ulveforvaltning vi skal i Norge, sier Frogner.

- Det er på tide at de politikerne som ønsker ulv i Norge tørr å stå for det og slutter å gjemme seg bak Bernkonvensjonen. Da må de også tørre å si til de som bor i ulvesonen at de må tåle å ha disse dyrene rundt seg og at de må tåle konsekvensene det gir, avslutter han.