Nå må Norge ta grep om grenseulven

Av Ole Marius Aune Sandmo,
  • Tips en venn om denne siden

Beitenæringa møtte klima- og miljøstatsråden om rovdyrsituasjonen.

Statsråd Vidar Helgesen (H) møtte representanter fra beitenæringa på Grue i Finnskogen onsdag. Foto: Finn Erlend Ødegård

Statsråd for klima- og miljø, Vidar Helgesen, hadde onsdag sitt første møte med beitenæringa om den norske rovdyrsituasjonen. Dette skjedde på Finnskogen i Hedmark. Et naturlig tema ble selvfølgelig forvaltninga ulv. Regjeringa har varslet at de vil legge ei egen ulvemelding fram for Stortinget før påske.

Ulvemeldinga skal handle om bestandsmål for ulv, forvaltning av grenseflokker og avklaring på om ulvesona skal videreføres, avvikles eller justeres. Styremedlem Einar Frogner i Norges Bondelag, understreket viktigheten av at det nå tas grep om grenseflokkene.

- Ulveflokkene som lever på grensen mellom Norge og Sverige forvaltes ikke i dag, og antallet ulv bare øker. Folk som bor langs grensa opplever nå å ha ulven tett på seg og de opplever utrygghet og økonomiske tap. Ulv tar husdyr som beiter på innmark og hunder.  Det er på tide å ta grep om situasjonen.  

Svensk samarbeid umulig

Forvaltning av ulven på grensa burde ideelt sett vært et samarbeid mellom Norge og Sverige, men svenskene har så langt ikke ønsket å inngå en slik avtale med Norge. Årsaken er at svenskene ikke klarer å forvalte ulven på sin side av grensa.

Forvaltningsmålene fra Riksdagen blir fulgt opp av vedtak om uttak av Länstyrelsene, men vedtakene blir stanset i forvaltningsdomstolen. I år fattet fem län vedtak om uttak av totalt 46 ulv, men jakten ble stanset i tre av disse. I alt ble bare 14 ulver tatt ut. Samtidig kritiseres svenskene fra EU-kommisjonen for at ulveforvaltningen bryter med habitat-direktivet.

- Svenske myndigheter er handlingslammet og ulvestammen får bare vokse. Dette fører igjen til at vi får stadig mer ulv inn i Norge. Dette kan ikke Norge lenger bare sitte og se på, men vi må forvalte ulven aktivt helt ut til grensa. Vi har om lag 500 ulver i Norge og Sverige i dag, og den skandinaviske ulvestammen er nå såpass robust at den ikke vil trues av at vi tar ut noen av grenseflokkene fra norsk side, sier Frogner.

Merete Furuberg (leder Småbrukarlaget), Vidar Helgesen (klima- og miljøvernminister), Tone Våg (leder Sau og Geit) og Einar Frogner (Bondelaget).  Foto: Finn Erlend Ødegård

Ulv og beitedyr går ikke sammen

Beitenæringa forventer at regjeringa lytter til de som lever med ulven tett på seg i arbeidet med ulvemeldinga, og at beitebruk og matproduksjon på utmarksbeite blir prioritert, også innenfor det som er dagens ulvesone. Regjeringen må tenke livskvalitet og konfliktforebygging, var beskjeden fra næringa.

- Beitedyr og ulv er ikke forenlig i samme område, til det er de økonomiske tapene, husdyrenes lidelser og belastningen på bonden for store. I ulvesonen brukes ikke utmarka lengre til beite, noe som har konsekvenser for både biologisk mangfold, næringsliv og ressursutnyttelsen i disse områdene, sier Frogner.

Norske politikere kan velge

Under møtet på Finnskogen holdt statsråd Helgesen fram Norges internasjonale forpliktelser når det kommer til forvaltning av ulven, og viste til Europarådets Bernkonvensjon. Konvensjonen definerer ulven som en trua art og sier at landene har et ansvar for å ta vare den.

- Konvensjonen inneholder også en rekke unntaksbestemmelser som sjelden blir kommunisert.  Artikkel 9 sier blant annet at landene kan gjøre unntak for å avverge alvorlig skade på avlinger, husdyr, skog, fisk, vann eller andre former for eiendom.  Det betyr i praksis at det er norske politikere som bestemmer hvilken ulveforvaltning vi skal i Norge, sier Frogner.

- Det er på tide at de politikerne som ønsker ulv i Norge tørr å stå for det og slutter å gjemme seg bak Bernkonvensjonen. Da må de også tørre å si til de som bor i ulvesonen at de må tåle å ha disse dyrene rundt seg og at de må tåle konsekvensene det gir, avslutter han.  

Lars Petter Bartnes

Jordbruket ber regjeringen om krisepakke

Tørken over store deler av Norge får store konsekvenser for norsk matproduksjon. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ber regjeringen om en foreløpig krisepakke for å berge mest mulig av norsk matforsyning.

Halmballer blir verdifullt fôr i år.

Formidling av halm og grovfôr

Felleskjøpet og TINE etablerer nå et felles fagteam for å håndtere henvendelsene i de ulike tjenestene for formidling av grovfôr. Her er en oversikt over hvem som formidler kjøp og salg av grovfôr og halm.

Illustrasjonsbilde gård

Generasjonsskifte på gården

Om sommeren, når yngre generasjoner er hjemme på ferie, blir ofte generasjonsskiftet på gården et diskusjonstema. Vi har samlet nyttig informasjon om odel og overtakelse.

Halmberging. Foto: Åsmund Langeland

Åtte tips om halmpressing

Treskinga er så vidt i gang, og kornbønder oppfordres til å ikke kutte halmen, slik at den kan brukes til fôr. Her er tips som får halmen fra jordet til fôrbrettet.

Landbrukspodden

Har du sjekka ut Landbrukspodden?

Har du lyst på litt landbrukspåfyll mens du ligger på stranda eller sitter på traktoren i sommer? Landbrukspodden er en podcast for deg som er interessert i landbruk, politikk og samfunn, produsert av Norsk Landbrukssamvirke og Norges Bondelag.

Illustrasjonsbilde landskap

Trenger du noen å snakke med?

Tørken og fôrkrisa gir hodebry og bekymringer for mange bønder. Norsk Landbruksrådgivning har rådgivere du kan ta kontakt med dersom bekymringene blir store og du trenger noen å snakke med.

Bartnes og Furuberg

Samordner arbeidet med tørke og fôrkrise

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i dag blitt enige om å lage en felles kriseorganisering av arbeidet med tørke og fôrmangel, for å få en enda bedre kontakt med medlemmer og myndigheter.

Rundballing på Mustadseter

Viktig informasjon ved import av fôr

Fredag 13. juli åpnes det for tollfri import av høy og halm. Men import av fôr er ikke risikofritt, og og Mattilsynet er bekymra for smitte som kan følge med innførsel av grovfôr.

oppmøte kalnes

Møttes for å diskutere fôrsituasjonen

Flere hundre bønder var til stede på de første informasjonsmøtene Bondelaget og samvirkeorganisasjonene arrangererte i går. Det er planlagt flere møter utover uka.

Tørr åker

Beholder korntilskudd

Nå er høyeste prioritet for bønder i tørkeutsatte områder å sikre nok fôr til dyra. Da kan det komme godt med at LMD klargjør at korn som ikke treskes, men slås til grønnfôr vil beholde arealtilskudd som for korn.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere