Nå forhandler Norge om framtidens EU-import
Forhandlingene om framtidens handel med landbruksvarer startet i forrige uke, men det er fortsatt utsikkert hva EU vil kreve av Norge.
Handelen med landbruksvarer mellom Norge og EU reguleres i stor grad gjennom artikkel 19 i EØS-avtalen. Denne er nå gjenstand for forhandlinger, og første møte mellom partene ble avholdt i Oslo tirsdag 3. februar.
- Vi importerer allerede svært mye av den maten vi spiser, og storparten av denne maten kommer fra EU. Blir det åpnet for ytterligere import vil det gå på bekostning av den maten vi i dag produserer selv. Det vil gjøre det svært vanskelig å nå målet om økt norsk matproduksjon, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.
Nationen skriver at EU ikke har klart å samle seg om et konkret krav ennå. Det første møtet gikk med til generelle drøftinger rundt utviklingen i handelen med Norge og diskusjoner rundt rammene for videre forhandlinger. Forrige avtale mellom partene ble undertegnet i 2010 etter tre års lange forhandlinger. Det er foreløpig ikke satt noen dato for neste forhandlingsmøte i denne runden.
Skjev handel blir stadig skjevere
Gjennom artikkel 19 er Norge og EU enige om å arbeide for en gradvis liberalisering av handelen med landbruksvarer. De siste ti årene er den norske importen av disse varene mer enn doblet. Blant annet har importen av ost økt fra 3000 tonn (2010) til 11.000 tonn (2014), mens den norske eksporten av ost til EU er blitt mindre. I dag importerer vi 60 prosent av den maten vi spiser i Norge, og 70 prosent av importen kommer fra EU.
- Les også: Ti gode grunner til å beholde ostetollen
- Artikkel 19 sier også at dersom handelshindringer skal reduseres, så skal det skje på gjensidig basis. Handelsbalansen har skiftet fra 4-1 i EUs favør til 9-1 i EUs favør. Det betyr at EU allerede har en svært god markedstilgang til Norge. Det må det være helt greit for Norge å si at vi ikke kan åpne opp for enda mer import av landbruksvarer fra EU, sier Bartnes.
Solberg: - Vil holde igjen
– For norske forbrukere burde det være interessant å få inn noen nye varer. Men vi har ikke ambisjoner om å øke importen av landbruksvarer fra EU-landene. Vi skal holde litt igjen, sa Solberg til ABC Nyheter.
Solberg understreket også at regjeringen er opptatt av artikkel 19- forhandlingene da Norges Bondelag møtte henne gjennom regjeringens kontaktutvalg nylig.
Landbruket i EU behøver nye markeder
EUs landbruk er under press, og bøndene her har måttet tåle en gjennomsnittlig inntektsnedgang på 1,7 prosent i 2014. Problemene underbygges av at Russland har innført importstans for landbruksvarer fra EU. Bedre tilgang til det norske markedet vil derfor være viktig for EU. Europaminister Vidar Helgesen har fortalt Stortinget at han forventer "ambisiøse og offensive krav fra EU-siden"
- Det at EU nå må tilbake og behandle sitt mandat etter møtet med oss, tyder på at det er ganske mange som har interesse av forhandlingene med Norge, sa Helgesen til Nationen etter det første forhandlingsmøtet.
Fisk og landbruk
Det har også blitt hevdet at Norge må åpne opp for større import av landbruk, slik at vi kan kreve bedre eksportbetingelser for norsk sjømat til EU. Statsminister Solberg sier til ABC-nyheter at Norge ikke vil se forhandlingene på landbruk i sammenheng med behovet for bedre markedsadgang for sjømatnæringen til EU. Bondelaget mener det skal være mulig å forsvare norske interesser både på fisk og landbruk på en offensiv måte.
- Verdiskapingen i norsk landbruk er på 130 milliarder kroner, og verdikjeden vår sysselsetter 90.000 mennesker over hele landet. Det er ei god investering for det norske samfunnet å ha en egen matproduksjon som utnytter egne ressurser til å produsere trygge og gode råvarer, sier leder Lars Petter Bartnes.
Sa debatten fra NRKs Dagsnytt 18 med Lars Petter Bartnes, FHL og Ivar Gaasland ved UiB her.