Myrforbud på stortingshøring
Norges Bondelag og Møre og Romsdal Bondelag var tilstede da Stortingets næringskomite avholdt høring om regjeringas forslag om å forby nydyrking av myr. Bondelaget mener forslaget er dårlig utredet og rammer distriktslandbruket i Norge.
Før jul la regjeringa fram lovforslag om å forby nydyrking av myr i Norge. Lovforslaget ble varslet i 2016 som en del av regjeringas budsjettenighet med Venstre og var på høring i 2017.
- Grunnlaget for forslaget om forbud er altfor svakt til at Stortinget kan gå inn for et totalforbud mot nydyrking. Det er stor usikkerhet om beregningene av klimaeffekten og konsekvensene. Vi vet at ny kunnskap viser at det finnes metoder for omgraving av myra som reduserer klimagassutslippene ved nydyrking, sa Toril Wikesland, seniorrådgiver i Norges Bondelag, under høringa.
I sitt faggrunnlag legger regjeringa til grunn at kun 12 kommuner blir berørt av et forbud mot nydyrking. Forutsetningene som er satt for dette anslaget snevrer inn hvem og hvor mange som blir berørt. 64 kommuner har sendt brev til regjeringa og advart mot at det foreslåtte forbudet vil svekke kommunens næringsutvikling og matberedskap.
Krevende regelverk for dispensasjon
I regjeringas forbudsforslag legges det til grunn en smal tilgang til dispensasjon. Blant annet vil det kun være mulig å søke om dispensasjon dersom myrarealet har en gjennomsnittsdybde på under 1 meter.
- En slik grensegang blir krevende å håndtere både for saksbehandlere og bønder. Store arealer i Norge er ikke jordsmonnskartlagt, og vi vet rett og slett ikke dybden på myrarealet, sa Wikesland til komiteen.
I tillegg åpner regjeringa opp for at det kan gis dispensasjon i særskilte tilfeller hvor «behovet for å opprettholde driftsgrunnlaget må tilsi at natur- og klimahensyn må vike». Et eksempel som nevnes er der eieren mister produksjonsarealer pga. utbygging, samferdsel eller lignende. Et annet eksempel er i forbindelse med utvidelse av gårdsdrifta.
- Dette skaper stor uforutsigbarhet for matproduksjonen vår, særlig i distriktene. Dersom dispensasjonsvurderingene er for strenge, tvinger det fram bruk av leiearealer som har lengre avstand til driftsenheten. Dette vil føre til enda mer «dekk og diesel landbruk», som er dårlig både for bonden og for klimaet, sa Wikesland.