Misforstått tolldebatt

Av Martin Jacob Kristoffersen,
  • Tips en venn om denne siden

EU frykter for sine eksportører. Men faktum er at eksporten til Norge er stadig økende.


I Nationen kommer det frem at EUs landbruksminister, Dacian Cioloș, prøver å få Norges nye landbruksminister, Sylvi Listhaug (FrP) til å reversere den såkalte ostetollen.

- Det er ikke overraskende at EU står på for sine næringsinteresser. På samme måte regner vi med at vår regjering står opp for det norske næringslivet og lar ostetollen stå uendret, sier Nils T. Bjørke, leder i Norges Bondelag.

Forbehold om prosenttoll
- Naturligvis skal vi ha et godt forhold til EU, men dette dreier seg om at vi har ulike interesser å forsvare. Vi kan ikkje vere så servile at vi ikke hevder norske interesser i møte med EU, sier han.

Rumenske Ciolos, tilhører det Europeiske Folkeparti (EPP), som er et konservativt europeisk samarbeidsparti, med norske Høyre som assosiert medlem, og KrF som observatør. Han har tidligere vært en av de argeste kritikerne av den norske overgang til prosenttollen.

Etter den såkalte Uruguay-runden i WTO i 1995 fikk Norge velge mellom prosenttoll og kronetoll på import av landbruksvarer. Stortinget la seg på kronetoll med forbehold om overgang til prosenttoll, dersom kronetollen ikke lenger fungerte etter hensikten.

EU truer ikke med fisk
Hovedorganisasjonen Virke skriver tirsdag i en pressemelding at EU-land som Danmark og Sverige reagerer sterkt på tollendringen siden de mener det bryter med intensjonen i artikkel 19 i EØS-avtalen.

- Mottiltak fra EU vil svi, og vi frykter særlig konsekvenser for fiskeriområdet, sier administrerende direktør i Virke, Vibeke Hammer Madsen.

Sannheten er at EU bestrider ikke at Norge var i sin fulle rett til å foreta endringen. De norske kritikere av prosenttollen i Norge trekker stadig frem at norsk eksport av fisk kan bli truet i tillegg til at dette ødelegger for forbrukerne.

- Men i EU-resolusjonen som det henvises til, er ikke fisk nevnt med ett ord, påpeker Bjørke.

7200 tonn tollfri ost
Selv om resolusjonen ber Norge reversere endringene og ber EU-kommisjonen undersøke virkningen av dem for eksportørene i EU, påpeker EU at:

  • Forholdet mellom EU og Norge er veldig bra.
  • EU-parlamentet anerkjenner at både EU og Norge har liberalisert markedet bl.a. gjennom tollfrie kvoter og redusert toll på mange varer.
  • EU-kommisjonen bes om fortsatt dialog og forhandlinger.

 

- Over halvparten av osteimporten til Norge går på tollfrie kvoter. I 2012 ble denne kvoten utvidet til 7200 tonn. Dette tilsvarer mange ganger forbruket av gourmétostene. Dagens opplegg sikrer både forbrukerne et bra utvalg i butikkene og ivaretar norsk osteproduksjon, påpeker Bjørke.

Kraftig importøkning
Til og med etter at ostetollen trådte i kraft i januar 2013 øker importen. I løpet av første halvår 2013 ble det importert rundt 6000 tonn ost, en økning på 2 prosent siden samme periode i fjor. Mengden importert ost økte med fem prosent fra 10 894 tonn i 2011 til 11 388 tonn i 2012 viser tall fra Statens landbruksforvaltning (SLF).

- Ostetollen har hatt en reell tolløkning på kun ordinære gulosttyper. Gourmétostene omfattes ikke av tolløkningen. Ostetollen har til hensikt å hindre at masseprodusert ost fra Europa skyver de vanligste tradisjonsrike norske ostesortene ut av markedet vårt, sier Bjørke.

Du kan lese om import av landbruksvarer på sidene til Statens landbruksforvaltning (SLF)

Les også: Ostetoll - en forutsetning for Jordbruksavtalen

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere