I den lange perioden Amund Vengers jobbet for Bondelaget skjedde det store landbrukspolitiske endringer. Med opptrappingsvedtaket i 1975 kom mange nye ordninger inn i avtalesystemet, trua på reguleringer var stor. Jordbruksforhandlingene og det politiske spillet passet Amund godt. Han kunne engasjere seg sterkt og lenge i enkeltsaker, ingen detalj var for liten. Samtidig var heller ingen sak for stor. EF-striden i 1972 ga Amund en arena for foredrag og debatt landet rundt, og grunnlaget for et stort kontaktnett. Innsatsen var et viktig bidrag i den første seieren i EF-kampen.

Evnen til nytenking og tilpassing av strategi var tydelig en del av Amund Vengers innsats i Bondelaget. ”Ny giv for Bygdeliv” kom som en bevisst satsing fra den nye generalsekretæren med større satsing på kommunikasjon og utadrettet arbeid. Å vise landbrukets og bygdenes positive sider og viktige bidrag var nødvendig i ei tid med sterke motkrefter.

Amund var en velvoksen mann, kroppen var ikke skapt for dress. Han ville også ha størrelse på Bondelagets satsinger. Bondetoget i 1987 med 10-12 000 bønder på Youngstorget, 200 000 underskrifter mot GATT samlet inn på ei uke, 25 000 deltakere i Nei til EUs demonstrasjon i 1994 var i Amunds stil. Og bak de store aksjonene lå det bevisst strategi. Importvernet ble dramatisk endret i GATT (forløperen til WTO) tidlig på 90-tallet, og var det maktpåliggende å utnytte handlingsrommet Norge hadde. At landbruket faktisk har hatt effektivt tollvern etter dette, er et viktig resultat av Amunds evne til å se mulighetene. Da EU-saken igjen kom på dagsorden på slutten av 80-tallet var Amund helt sentral i å sørge for ressurser, oppbygging av et organisasjonsapparat og bygging av en brei allianse i Nei til EU. Amund la også vekt på kunnskap og fakta, og la grunnlaget for Landbrukets Utredningskontor, som leverte avgjørende argumenter i EU-saken, og fortsatt er en sentral premissgiver. Disse faktorene samlet skulle vise seg å være helt nødvendig for seieren i folkeavstemminga i 1994.

Som de fleste store ledere, hadde Amund Venger sterke meninger. Han tok også stor plass, det merktes i Bondelaget når han var i full virksomhet og det var merkbart når han ikke var til stede. Et sterkt ønske om det beste for landbruket lå alltid under det store engasjementet. Vi tror Amund Venger så at en levende debatt om landbruket var nødvendig for å sikre best mulig utvikling og framgang.  Amund bidrog i denne debatten også etter at tida i Bondelaget var avsluttet, gjennom avisartikler og som debattant på møter, seinest foran høstens valg.

Bjørnsons ”Jeg vælger meg April” kan karakterisere Amunds virke for Norges Bondelag og hans innsats for landbruket:

”I den det gamle faller
I den det ny får fæste
Det volder litt rabalder
Dog fred er ei det beste
Men at man noget vil”

Norges Bondelag vil takke for en stor innsats gjennom et langt virke i organisasjonen, og for et brennende engasjement for landbruket.

Vi lyser fred over Amund Vengers minne.

Nils T. Bjørke
Leder i Norges Bondelag