Mindre norsk mat: De få klarer ikke ta over produksjon fra de mange

Av Ragna Kronstad,
  • Tips en venn om denne siden

75- 90% av melkebøndene kommer dårlig ut i forhold til andre grupper med Statens tilbud. De større brukene som styrkes, klarer ikke overta produksjonen fra de som faller fra. Ressursgrunnlaget lar seg ikke flytte på. Det blir mindre norsk mat.

Regjeringen uttrykker med sitt tilbud at det er kun melkebruk med mer enn 50 kyr det skal satses på framover. 75 – 90 % av alle melkebruk vil få inntekstendringer fra minus 5000 kroner til pluss 10 000 kroner.

- Kombinasjonsbruk hvor det er korn og melk, samt melk og sau vil tape mer, selv om de utnytter gårdens ressurser optimalt, uttaler leder i Norges Bondelag Nils T. Bjørke.

Store konsekvenser i mange fylker

Konsekvensene vil tydeligst vise deg i fylker som Agder, Telemark, Sogn og Fjordane, Hordaland, Troms og Nordland. Her har kun 4% av melkebrukene 50 kyr eller mer.  

- Dette burde vekke stortingsrepresentantene. Det vil få store utslag på reiselivsnæring, lokal matproduksjon og ikke minst lokal verdiskapning Hver bonde er en stor innkjøper av lokale tjenester og varer. Dette vil ramme mange samfunn, sier Bjørke.

Areal lar seg ikke flytte

Det er de som får negativ eller lav inntektsvekst, sammenlignet med andre grupper, som står for 80% av norsk melkeproduksjon. Denne produksjonen klarer ikke de få store overta.

Hver ku trenger om lag 10-11 mål med gras i året til fôr. Potensialet i grasproduksjon i de fleste områder hvor større drift er mulig, er allerede tatt ut.

- Hvordan har politikerne sett for seg at jord skal flyttes på? Det vokser ikke mer gras rundt et fjøs selv om man øker antall kyr. Dette betyr rett og slett mindre norsk mat, mindre utnyttelse av egne ressurser og mindre beite. Vi tror ikke forbrukerne vil ha denne politikken, sier Nils T. Bjørke.

To årsverk

I dag er gjennomsnittsbrukene på 24 kyr og utgjør to årsverk. Mange av de brukene Listhaug karakteriseres som små utgjør to årsverk.

- Det er feil å tolke to årsverk, altså dobbelt arbeidsmengde av hva folk flest yter i året, som småbruk eller deltidsbonde. Dette er familiebruk som ved hjelp av familie og avløser gjør en stor innsats for norsk matproduksjon, sier Bjørke.

Fakta:

 

  • Færre enn 26 kyr får: +1000 kr i driftstilskudd, et ekstra fratrekk på 3000 kroner i bunnfradrag = - 2000 kroner

  • Mellom 26 og 50 kyr får i tillegg: 140 kr/ku i økt husdyrtilskudd for antall kyr som overstiger 25 = maks 3500 kr = + 1500 kroner

  • Over 50 kyr får i tillegg: 800 kr/ku for antall kyr som overstiger 50 = +74.400 for Norges største melkebruk = + 75.900 kroner

  • Av landets 9500 melkebruk, er det 760 bruk som har mer enn 50 kyr. I volum utgjør disse bruka ca 20 prosent av samlet melkevolum.

 

Melkebrukene fordeler seg som følger over landet:

 

 

Bruk med mer enn 50 kyr

Herav samdrifter

 

Antall

Prosent av alle bruk

Antall

Prosent av bruk over 50 kyr

Østfold

29

19 %

20

69 %

Akershus

16

11 %

11

69 %

Hedmark

41

7 %

27

66 %

Oppland

92

8 %

66

72 %

Buskerud

17

8 %

16

94 %

Vestfold

14

18 %

11

79 %

Telemark

7

6 %

3

43 %

Aust Agder

5

5 %

2

40 %

Vest Agder

9

3 %

7

78 %

Rogaland

174

12 %

140

80 %

Hordaland

29

5 %

24

83 %

Sogn og Fjordane

28

3 %

25

89 %

Møre og Romsdal

81

9 %

66

81 %

Sør Trøndelag

69

8 %

52

75 %

Nord Trøndelag

100

11 %

78

78 %

Nordland

35

5 %

21

60 %

Troms

5

2 %

3

60 %

Finmark

9

8 %

3

33 %

Landet

760

8 %

575

76 %

 

 

 

 

 

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere