- Vi stiller ikke krav for moro skyld eller for å plage bønder eller befolkningen. Det er for å nå noen mål. Vi ønsker og trenger mer effektiv og bærekraftig matproduksjon, sa Arbeiderpartiets Mani Hussaini.
På årets utgave av Stormøte korn, arrangert av Akershus Bondelag og Østfold Bondelag, steppet Mani Hussaini inn for klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen for å bli utfordret av Norges bondelags leder Bjørn Gimming på hvordan man kan øke matproduksjonen og samtidig minske klimaavtrykket og påvirkningen på miljøet – spesielt avrenningen til Oslofjorden.
Hussaini er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i Akershus, og leder i stortingets energi- og miljøkomite.

Ubalanse i miljøkravene
De siste årene har bønder i hele nedbørsfeltet til Oslofjorden fått strengere krav til å gjøre tiltak for å hindre avrenning til fjorden. Det stilles krav til redusert jordarbeiding, og til å ha soner for å hindre avrenning. Kravene kom først i Akershus og Østfold, og innføres i år i flere fylker.
- Hvis alle bønder hadde vært like flinke som dere her i Akershus og Østfold, hadde vi hatt en renere fjord, sa Hussaini, og fortsatte:
- Jeg opplever at norske bønder er i front når det gjelder miljøtiltak. Politikerne tvinger ikke på bøndene miljøkrav, men dere vet hva som trengs for å få til bedre miljø og samtidig bedre matproduksjon.
Bjørn Gimming uttrykte også at landbruket jobber med miljøet og ønsker å holde jorda på jordet.
- Men vi kjenner på en ubalanse nå i de miljøkrava som blir stilt til oss. Jeg ber om at man i framtida i større grad må ta inn over seg at det også er store forventinger til at vi skal produsere mat, og at det må være balanse mellom kravene til matproduksjon og kravene til miljøtiltak, sa Gimming, og fikk prompte svar fra stortingsrepresentant Hussaini:
- Når du sier det er ubalanse skal jeg gå tilbake og se på hvordan vi kan gjøre ting annerledes. Vi må gå hånd i hånd for å utvikle politikk og ta ansvar. Dialog er nøkkelordet. Og vi politikerne skal stille opp md kompensasjon, omstilling og langsiktighet, sa Hussaini.
Hussaini var tydelig på bøndens rolle i matberedskapen i en urolig verden:
- Det er dere som skal sørge for Norges matberedskap. Det er et selvstendig mål å øke matproduksjonen, og kornproduksjonen. Arbeiderpartiet er på lag med bonden, understreket Hussaini.

Ufrivillig gjødselkriminell
Bård Lauritzen, korn- og kalkunbonde i Rakkestad, la fram hvordan den nye gjødselsbrukforskriften påvirker drifta på hans gård. Gjødselbrukforskriften regulerer hvor mye fosfor og nitrogen som kan tildeles jorda, og handler i stor grad om bruk av husdyrgjødsel
Han bruker husdyrgjødsel fra egen kalkunproduksjon, og når raskt taket for hvor mye fosfor han kan legge i åkeren. Og blir det kan kaller ufrivillig kriminell når han får husdyrgjødsel til overs som han ikke klarer å avhende.
- Konsekvensene av de nye gjødselbestemmelsene hos meg er reduserte hveteavlinger, dårligere kvalitet og mindre mathveteandel, sa Lauritzen.

Trenger mer hvete og proteinvekster
Kvelden ble avsluttet med en oppfordring og oversikt fra Felleskjøpet om hva markedet trenger av korn framover. Konserndirektør landbruk Bjørn Stabbetorp la vekt på at markeet bestemmer hva mottakerne trenger, og at 80-85% av norsk kornproduksjon går til fôr, og at husdyrsektoren dermed har en del å si for hva bonden skal produsere.
Han viste til prognosene der det kan se ut som det blir mer bygg enn nødvendig i år, og etterspurte mer mathvete, fôrhvete, erter, åkerbønner og oljevekster.