Mer om statens tilbud i jordbruksforhandlingene
Her får du en gjennomgang av hva som ligger i tilbudet til norske bønder.
Krav og tilbud skiller 1 milliard
Inntekt til bøndene er det viktigste virkemiddelet for at vi skal produsere mat i hele landet og bidra til økt selvforsyning. Derfor krevde jordbruket 4,2 mrd i årets oppgjør for at bøndene skal ha mulighet til å ha inntekt på samme nivå som andre i 2027. Statens tilbud er én milliard kroner lavere, og halvparten av dette er knyttet til ul|ike forutsetninger om inntekter og kostnader. Den andre halvparten er manglende midler til inntektsutjevning.
Med staten sitt opplegg vil bøndene i snitt ha 18 200 kroner mindre per årsverk enn andre grupper. Da sier det seg selv at dette tilbudet ikke er nok for at regjeringa kan nå egne målsettinger om at jordbruket skal ha inntekt som nivå med andre grupper i 2027.
Prioriterer ikke de som ligger lavest i inntekt
Jordbrukets krav har en sterk prioritering av ammeku og sau. Dette er et resultat av svære tydelige føringer fra medlemmene gjennom innspill fra lokallag, fylkeslag og en enstemmig resolusjon i representantskapet. Denne prioriteringen finner vi ikke igjen i statens tilbud. Staten foreslår langt lavere satser enn jordbruket på kvalitetstilskudd til storfe, driftstilskudd til ammeku, beitetilskudd og husdyrtilskuddet til både storfe og sau. Dette slår negativt ut for landbruket som del av landets total beredskap.
Staten prioriterer planteproduksjon høyest, og overgår jordbrukets krav på tilskudd til korn, grønnsaker, frukt og bær.
Begge prioriterer unge bønder
Både jordbruket og staten har en prioritering av unge bønder, og det er bra for framtida til norsk matproduksjon. Blant annet vil begge parter øke satsene på avløsertilskudd og mentorordningen. Jordbrukets etableringstilskudd blir ikke møtt. Statens forslag om å fjerne samordning som gir avkorting av avløsertilskudd ved svangerskap og fødsel er helt klart et godt og målrettet tiltak for de unge bøndene.
Gjennomslag for viktig velferdskrav
Regjeringa vil endelig fjerne deler av det som kalles samordningsregelen. I dag er det slik at bønder med inntekt utenfor gården får avkortet avløsertilskuddet ved sjukdom, fødsel og andre velferdssituasjoner. Bondelaget og Småbrukarlaget har i mange år krevd at samordningen fjernes slik at bønder med inntekt utenfor gården kan opprettholde inntektsnivået i disse situasjonen. Vi har tatt opp dette i flere jordbruksforhandlinger, men har blitt avvist av staten – ikke fordi de nødvendigvis er uenige, men fordi saken er prinsipiell og krever politisk avklaring. I jordbrukets krav krevde vi en politisk avklaring fra regjeringa om denne velferdsreformen for landbruket. Kostnaden må dekkes varig over ordinære velferdsbudsjetter i statsbudsjettet fra 2027, ikke innenfor jordbruksavtalen.
I statens tilbud fjernes nå all samordning mellom avløsertilskudd og annen inntekt ved svangerskap og fødsel. Det er bra at staten endelig viser vilje å fjerne samordning av avløserrefusjon og andre inntekter ved fødsel og svangerskap. I statens tilbud er kostnaden til dette beregnet til 107 mill kroner i 2027, og det forventes å øke til 213 mill.
Mye midler med begrenset inntektseffekt
I jordbrukets krav er det en gjennomgående at tiltakene i størst mulig grad skal gi inntektsmuligheter til bøndene. I tillegg til at staten tilbyr en mye lavere ramme, bruker de også mye av pengene på en måte som ikke gir dirkete inntektseffekt for bonden. Det settes av store summer til natur og miljøtiltak som i realiteten vil redusere norsk matproduksjon. Vi kan ikke bruke mer penger på å produsere mindre mat.
Et eksempel er de regionale miljøvirkemidlene (RMP). Dette er midler som skal kompensere for kostnader og ulemper bonden har ved å gjøre miljøtiltak. Her krevde jordbruket en økning på 43 mill til RMP, mens i statens tilbud økes bevilgningen med 270 mill kroner. Jordbruket ønsker en helhetlig tilnærming til bærekraft slik at vi kan redusere utslipp uten å redusere matproduksjonen.
Avviser flere treffsikre tiltak
Flere forslag fra jordbruket blir ikke fulgt opp i statens tilbud. Blant tiltakene som avvises er:
- etableringstilskudd til unge bønder
- beitetilskudd til ku med kalv
- støtte til industripotet
- jordbrukets krav har også gjennomgående flere tiltak som vil styrke jordbruket i distriktene og sårbare områder, gjennom å øke både arealtilskudd, beitetilskudd og husdyrtilskudd mer i disse områdene. Staten møter oss på dette i noen grad, men ikke med samme kraft.
Endringer i priser på produkter
Det er ikke priser på mange produkter som settes i jordbruksforhandlingene gjennom målpriser. Resten av prisene settes enten av en markedsregulator, eller er uten prissetting.
Staten har i sitt tilbud mindre økninger i målprisene enn det jordbruket krevde:
|
Produkt: |
Målprisøkning krav |
Målprisøkning tilbud |
|
Mathvete |
33 øre |
27 øre |
|
Bygg |
10 øre |
8 øre |
|
Havre |
7 øre |
4 øre |
|
Poteter |
35 øre |
27 øre |
|
Grønnsaker |
5 % |
3,8 % |
Staten er ikke villig til å øke prisene like mye som jordbruket krever. For jordbruksprodukter uten målpris forutsetter staten at prisene øker mer enn KPI. Staten legger til grunn at prisene på melk, kjøtt og egg vil øke med 2,9 %, mens jordbrukets anslag er 2,1 %. Denne forskjellen alene vil gi bøndene over 300 mill kr mer i inntekter enn hva jordbruket legger an til, og er et svært usikkert anslag.
Veien videre
Forhandlingsutvalgene bruker nå tiden på å sette seg inn i statens tilbud og vurdere om det er grunnlag for å gå i forhandlinger. Siste frist for å avslutte eventuelle forhandlinger er 16. mai.