Mer norsk frukt og grønt er framtida

Norsk frukt, grønt og bær står foran et stort vekstpotensial. I dag spiser nordmenn om lag tre porsjoner om dagen, mens anbefalingen er minst fem og helst åtte. For både Bondelaget og Gartnerhallen er budskapet klart: mer av dette må være norskprodusert.

Gunn Jorunn Sørum, organisasjonssjef i Gartnerhallen, mener Norge har alt å vinne på å satse:

- Å produsere mer frukt og grønt i Norge er bærekraftig og bra for beredskap, verdiskaping og bosetting over hele landet. Vi kan ikke være et av verdens rikeste land og samtidig skumme fløten globalt ved å importere stadig mer frukt og grønt, når vi har så gode forutsetninger for å produsere mer her hjemme. Men; økt produksjon må gå hånd i hånd med økt forbruk, for å ivareta lønnsomheten for bøndene.

Hun peker på tollvernet på potet som bevis på at riktig politikk virker.

- Det ble ikke 100 kroner kiloen og dårlig potetkvalitet, slik enkelte spådde. Tvert imot har den norske forbrukeren fått tilgang til mer god norsk potet, med bra kvalitet og til stabile priser. Og mer norsk potet i butikkhyllene er også god butikk for potetprodusentene, sier Sørum.

Fruktbonde og Bondelagsstyremedlem Even Skårberg Aarnes peker på at framtidas grøntnæring vil kreve nye løsninger.

- Norsk produksjon må bygges slik at den tåler værutfordringer, skadedyr og et tøffere importpress. Risikoen i produksjonen er stor, dyrkingsmetoder og ordninger som reduserer bondens risiko blir viktige. Samtidig gir klimaendringer også nye muligheter, da blir sortsutvikling avgjørende. Vi trenger robuste sorter som er utviklet for norske forhold og som gir stabile avlinger også i krevende sesonger.

Skårberg Aarnes beskriver en næring som vil være langt mer teknologidrevet om ti år:

- Automatisering, presisjonsdyrking og bedre energiløsninger kommer for fullt. For å opprettholde og utvikle grøntproduksjon over hele landet krever dette økonomi og investeringskraft ute på gårdene. Uten det får vi ikke tatt ut potensialet.

Samvirket - også nødvendig for grøntnæringen

- Samarbeid er avgjørende for norske grøntprodusenter, enten det er snakk om å sikre bedre rammevilkår eller å lykkes i markedet. Den enkelte bonden står svakt i møte med de store kjedene. Ved å stå sammen i samvirke kan fellesskapet av bønder tilby større volumer og trygg leveranse, som igjen gir forhandlingsmakt, sier Sørum.

Hun viser til at godt samarbeid mellom grøntorganisasjonene og Norges Bondelag også har hatt stor betydning for næringspolitiske seiere de siste årene, som strømstøtte og prosenttoll.

Offentlige innkjøp er et annet område der potensialet er enormt. - Offentlig sektor handler mat for milliarder. Hvis mer av det blir norsk frukt og grønt, vil det gi et kraftig løft i hele verdikjeden og trygghet, ikke minst for unge som vil satse i næringa, sier Aarnes.

Sørum legger til at forbrukernes valg også avgjør framtida. - Norsk frukt og grønt vinner når det er tilgjengelig. Det er ferskt, trygt og har lav klimabelastning. Vår jobb er å sørge for at butikkene faktisk har norsk vare å tilby, og jobbe for å utvikle våre konkurransefortrinn ytterligere

Bondelaget og Gartnerhallen peker på samme konklusjon: norsk frukt og grønt er en vekstmotor for framtida.

- Vi har jorda, teknologien, kompetansen og viljen. Nå gjelder det å bruke mulighetene som ligger foran oss, sier Aarnes.