- Norske bønder skal levere på bestillingen fra Stortingsflertallet om å produsere mer mat på den jorda vi har i Norge. Da må hele landet brukes, og alle bøndene må få mulighet til å satse, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Jordbrukets krav har en ramme på 950 millioner kroner, finansiert med overføringer over statsbudsjettet og økte inntektsmuligheter i markedet.


Redusert inntektsavstand viktigste virkemiddel

- Kravet om økte inntektsmuligheter på 24 200 kroner per årsverk vil bidra til å redusere inntektsavstanden til andre grupper. Det må til for å styrke lønnsomheten og for å bruke jorda der den er. Dette er en klar invitasjon til regjeringa, sier Bartnes.

Aktivt landbruk over hele landet er løsningen og det må stimuleres til økt matproduksjon for en voksende befolkning.


- Det er viktig å beholde og videreutvikle særpreget ved det norske landbruket. Det handler om hvilket landbruk Norge skal ha. Trygg mat, friske dyr og levende bygder. Vi er stolte over at norske råvarer og et vakkert kulturlandskap danner grunnlag for titusenvis av arbeidsplasser i næringsmiddelindustri, reiseliv og andre næringer over hele landet, avslutter Bartnes. 

Framtidas matproduksjon skal produseres på en bærekraftig måte og med minst mulig klimaavtrykk.

Fakta om jordbrukets krav:

• Kravet har ei ramme på 950 millioner kroner.

• Ramma er finansiert gjennom ei økning i budsjettoverføringene på 490 millioner kroner.

• Kravet forutsetter økte inntektsmuligheter i markedet på 380 millioner kroner. Det vil kunne øke prisen på et års forbruk av norsk mat for en person med 80 kroner, eller 320 kroner for en familie på fire.

• I tillegg kommer inntektsvirkning fra jordbruksfradraget på 55 millioner kroner og overførte midler fra 2014-budsjettet på 25 millioner kroner.

• Et innfridd krav vil gi bonden en gjennomsnittlig inntektsmulighet på 24 200 kroner per årsverk. Andre grupper i samfunnet forventer en inntektsvekst i 2016 på 16 100 kroner. Inntektsmuligheten vil bidra til å redusere inntektsavstanden til andre grupper.

• Kravet er basert på en kronemessig lik inntektsutvikling sammenliknet med andre grupper. Prosentvis utvikling vil ikke bidra til å redusere avstanden siden bondens inntekt i utgangspunktet ligger lavt.

• Kravet fremmes av Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag på vegne av jordbruksnæringa. Staten vil komme med sitt tilbud 5.mai. Forhandlingene skal være avsluttet senest 15. mai.