Bondelaget var en av 323 som sendte svar innen høringsfristen gikk ut 1.februar.  I lovforslaget ble det tatt til orde for å forby pelsdyrhold umiddelbart, men med en avviklingsperiode frem til 1. februar 2025 for dem som driver med oppdrett av pelsdyr i dag. Reaksjonene har vært mange og sterke fra både tilhengere og motstandere av peldsdyrnæringa.

- Jeg registrerer at stadig flere setter spørsmålstegn ved regjeringas behandling av pelsdyrnæringa og prosessene rundt å avvikle den. Når aktører som Regelrådet og NHO er skeptiske til forslaget og utredningen, bør det få regjeringa til å lytte, sier Lars Petter Bartnes.

Stopp lovforslaget

Norges Bondelag er i sitt svar tydelige på at pelsdyrnæringa må få fortsette sin næringsvirksomhet i denne stortingsperioden basert på det vedtaket Stortinget gjorde 10.januar 2017 om ei bærekraftig utvikling. Bondelaget mener også at man av hensyn til forutsigbarheten for næringsutøverne, ikke kan vedta et næringsforbud mot pelsdyroppdrett i inneværende stortingsperiode.  Konklusjonen er klar: Regjeringa må stoppe det igangsatte lovarbeidet.

- Vi mener prosessen har vært uryddig, det er ikke juridisk forankret – avvikling av ei hel næring kan ikke vedtas på et så mangelfullt grunnlag. Når kritikken blir så stor, mener vi regjeringa må stoppe lovarbeidet – det er ikke grunnlag for å komme med noe forslag i denne stortingsperioden, sier Lars Petter Bartnes. 

Bondelagslederen mener saken bør utredes slik at det juridiske grunnlaget, og samfunnsøkonomiske konsekvenser for å avvikle ei hel næring, blir ettergått grundigere.

Mulig erstatning

Skulle det bli så ille at politikeren avvikler ei hel næring, må de i alle fall gjøre opp for seg, mener Bartnes.

- Forslaget om en mulig kompensasjon er for dårlig. Kompensasjonsordningen må sikre at pelsdyroppdretterne erstattes for hele det økonomiske tapet som et forbud vil medføre, sier han.