Melkekvotene for 2020 er fastsatt

Av Guro Bjørnstad,
  • Tips en venn om denne siden

Dagens kvotedrøftinger har satt forholdstallet for kumelk til 0,96 for det kommende året.

FAKTA OM KVOTEDRØFTINGENE:
- Årlige drøftinger mellom landbruksnæringa og -myndighetene. Baserer seg bla. på prognoser fra Tine på hvor mye melk som vil produseres og hvor mye markedet vil etterspørre.  
- Produksjonen reguleres ved å justere forholdstallet som angir hvor stor del av melkekvotene bonden kan levere.
- Med forholdstallet 0,96 kan bonden produsere 96 prosent av kumelkkvoten.
- Forholdstallet for geitemelk beholdes på 0,94.
- Produseres det mer enn forholdstallet angir, ilegges overproduksjonsavgift.  

De årlige kvotedrøftingene mellom landbruket og staten fant sted i dag. I praksis angir dette hvor stor del av kvoten sin bonden kan levere. Med bakgrunn i prognoser for i 2020, valgte Landbruks- og matdepartementet å sette forholdstallet for disponibel kvote på kumelk til 0,96. Dette er i tråd med Tines anbefalinger, og støttes av Bondelaget. Forholdstallet for geitemelk beholdes på samme nivå som i dag, 0,94, etter innspill fra Bondelaget. Dette er ett prosentpoeng høyere enn Tines innspill.

Skyldes eksportstopp

Forholdstallet er i dag på 0,98. Nedgangen på to prosentpoeng følger av avtalen om nedskalering av melkeproduksjonen som Bondelaget og departementet inngikk i oktober, for å møte hverdagen uten eksportstøtte til Jarlsbergost. Det største kuttet på forholdstall etter avtalen om nedskalering, vil komme i kvoteåret 2021.

- Framover blir det et redusert marked for melk, og derfor må forholdstallet settes lavere. Det viktigste her er å få markedet i balanse, sier Lars Petter Bartnes.

- Jeg er glad for at det ikke er behov for å sette forholdstallet enda lavere nå. I fastsettelsen av hvor mye melk som kan produseres i årene framover, blir det viktig å følge markedet tett, sier Lars Petter Bartnes.

Markedsregulator Tine anslår at det totalt vil veies inn 1 481 millioner liter kumelk i år, og at det er behov for 1 465 millioner liter neste år.

Stabilt forholdstall for geitemelk

For geitemelk er det forventet inngang på 19,6 millioner liter i 2020. Samtidig er det et kommersielt behov for 15,9 millioner liter melk i 2020. Det er en økt anvendelse, og skyldes blant annet positiv satsing på hvit geitost.

- Det er viktig for geitebøndene at de kan produsere på omtrent samme nivå som i dag. Det er avgjørende at Tine fortsatt arbeider hardt for å øke anvendelsen av geitemelk, sier Bartnes.

 

 

Relaterte artikler

Diskuterer ulv i ulvesonen

Hvordan er mulighetene til å drive næring og aktivitet i utmarka i ulvesonen? Det er hovedtema for ulveseminaret på Elverum denne uka.

Landbrukspodden om mercosur

Landbrukspodden om ny handelsavtale, regnskog og soya

Mens verden fortviler over at regnskogen i Amazonas brenner har regjeringa har nylig blitt enige med Brasil og de andre landene i handelsblokken MERCOSUR om en frihandelsavtale. I ukas pod lurer vi hva den nye frihandelsavtalen innebærer for norske bønder.

Nedskalering av melkeproduksjonen

- Vårt fokus er å finne den løsningen som smerter minst for den aktive bonden, og at det fortsatt skal være melkeproduksjon i hele landet, sier Bartnes.

Dokumentar Uår på NRK: Når tørken rammer bonden

I dokumentarfilmen Uår følger vi melkebonden Einar Kiserud fra Spydeberg i Østfold som drar til Malawi i Øst-Afrika etter å ha opplevd den verste tørkesommeren i Norge i nyere tid. Turen ble en vekker på flere måter.

Valgresultatet: - Tydelige signaler

Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, mener valgresultatet er et tydelig signal om at distrikts- og klimapolitikk blir stadig viktigere for folk. Her skal landbruket spille en viktig rolle.

Landbrukspodden med Marit Haugen

Landbrukspodden: Tine om krevende tider for norsk melk

Denne høsten skal faglaga og staten legge en plan for hvordan vi skal håndtere utfasinga av Jarlsberg-eksporten. Klarer vi å lande på beina? Dette er tema når Marit Haugen, nyvalgt styreleder i TINE, er gjest i ukas episode.

Veterinærvakten i distriktene videreføres

I dag kom nyheten om at kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland snur om endringer i veterinærvaktordningen etter press fra blant andre Bondelaget. Dermed fortsetter dagens ordning som før.

Landbrukspodden om klimamerking

Landbrukspodden: Gir klimamerking oss mer bærekraftig mat?

Flere store selskaper i matbransjen har lansert egne klimamerker. Fører dette til en mer bærekraftig matproduksjon? Det er tema når Vilde Haarsaker, klimaekspert i AgriAnalyse, og Ola Hedstein i Norsk Landbrukssamvirke er gjester i ukas episode

Nordiske bønder diskuterer klima, handel og antibiotika

Klima, handel og antibiotika var tema som var oppe til diskusjon då bondeleiarar frå dei nordiske landa nyleg møttest til sitt årlege møte i Reykjavik. Forventingane på klima er store i alle land, men berre Noreg har konkrete krav om kutt.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
04
februar

AU-møte

Landbrukets hus
Onsdag
05
februar

Styremøte

Landbrukets hus
Mandag
10
februar

Rapportlansering: status for seterdrifta

Landbrukets Hus , Hollendergata 5, møterom Låven

Våre samarbeidspartnere