Melkekvotene for 2020 er fastsatt

Av Guro Bjørnstad,
  • Tips en venn om denne siden

Dagens kvotedrøftinger har satt forholdstallet for kumelk til 0,96 for det kommende året.

FAKTA OM KVOTEDRØFTINGENE:
- Årlige drøftinger mellom landbruksnæringa og -myndighetene. Baserer seg bla. på prognoser fra Tine på hvor mye melk som vil produseres og hvor mye markedet vil etterspørre.  
- Produksjonen reguleres ved å justere forholdstallet som angir hvor stor del av melkekvotene bonden kan levere.
- Med forholdstallet 0,96 kan bonden produsere 96 prosent av kumelkkvoten.
- Forholdstallet for geitemelk beholdes på 0,94.
- Produseres det mer enn forholdstallet angir, ilegges overproduksjonsavgift.  

De årlige kvotedrøftingene mellom landbruket og staten fant sted i dag. I praksis angir dette hvor stor del av kvoten sin bonden kan levere. Med bakgrunn i prognoser for i 2020, valgte Landbruks- og matdepartementet å sette forholdstallet for disponibel kvote på kumelk til 0,96. Dette er i tråd med Tines anbefalinger, og støttes av Bondelaget. Forholdstallet for geitemelk beholdes på samme nivå som i dag, 0,94, etter innspill fra Bondelaget. Dette er ett prosentpoeng høyere enn Tines innspill.

Skyldes eksportstopp

Forholdstallet er i dag på 0,98. Nedgangen på to prosentpoeng følger av avtalen om nedskalering av melkeproduksjonen som Bondelaget og departementet inngikk i oktober, for å møte hverdagen uten eksportstøtte til Jarlsbergost. Det største kuttet på forholdstall etter avtalen om nedskalering, vil komme i kvoteåret 2021.

- Framover blir det et redusert marked for melk, og derfor må forholdstallet settes lavere. Det viktigste her er å få markedet i balanse, sier Lars Petter Bartnes.

- Jeg er glad for at det ikke er behov for å sette forholdstallet enda lavere nå. I fastsettelsen av hvor mye melk som kan produseres i årene framover, blir det viktig å følge markedet tett, sier Lars Petter Bartnes.

Markedsregulator Tine anslår at det totalt vil veies inn 1 481 millioner liter kumelk i år, og at det er behov for 1 465 millioner liter neste år.

Stabilt forholdstall for geitemelk

For geitemelk er det forventet inngang på 19,6 millioner liter i 2020. Samtidig er det et kommersielt behov for 15,9 millioner liter melk i 2020. Det er en økt anvendelse, og skyldes blant annet positiv satsing på hvit geitost.

- Det er viktig for geitebøndene at de kan produsere på omtrent samme nivå som i dag. Det er avgjørende at Tine fortsatt arbeider hardt for å øke anvendelsen av geitemelk, sier Bartnes.

 

 

Relaterte artikler

Meld deg på Øko2020!

Hvordan kan landbruket bidra til en mer klimavennlig og bærekraftig framtid? Dette blir et sentralt spørsmål under den nasjonale kongressen om økologisk landbruk 21. og 22.januar.

Er kjøtt bærekraftig

Landbrukspodden om kjøtt og bærekraft

Nok et gjenhør med en populær episode fra året som gikk når vi spør om kjøtt er bærekraftig? Silje Lundberg i Naturvernforbundet og Christian Anton Smedshaug i Agri Analyse er på plass i studio for å gi svar.

Lars Petter Bartnes ønsker god jul, her fra kantina i Landbrukets Hus i Oslo.

Julehilsen fra Bondelagslederen

Når jeg ser tilbake på året tenker jeg at det har skjedd mye. Språkrådet kårer hvert år årets ord, og årets liste er interessant nok i seg selv. Likevel klarte jeg ikke la være å spekulere i hvordan vår liste ville sett ut, og mistenker at disse ordene hadde tronet høyt på toppen; dyrevelferd, melkekutt, grøntsatsing og klimaavtale. Dette er alle ord som det ligger mye bak.

Åpner dørene 

Tirsdag kan du få et innblikk i fjørfeproduksjon, når fjørfebønder deler hverdagen i sosiale medier.

Landbrukspodden oppsummerer halvåret høsten 2019

Landbrukspodden oppsummerer halvåret som gikk

Året nærmer seg slutten og Landbrukspodden tar et tilbakeblikk før jula ringes inn. Det blir rom for både nedturer, oppturer og høydepunkter når Kato Nykvist, politisk redaktør i Nationen, er på plass i studio!

Ku på beite på Kjerringøy

Kan gi tilliten Mattilsynet trenger

Rapporten om Mattilsynets forvaltningspraksis ble lagt fram i dag. Den befester tillitskrise. Bondelaget har tro på flere av endringsforslagene.

Landbrukspodden om EU-kampen

Landbrukspodden om EU-kampen

Den 28. november markerte vi 25 års-jubileum for EU-avstemninga i 1994. Hvorfor ble EU-kampen så viktig for norsk landbruk, hvordan jobba Bondelaget for gjennomslag og hvorfor gikk det som det gikk?

- Gledelig og på tide

Regjeringen har sendt forslag til Stortinget om lov om god handelsskikk og et uavhengig tilsyn.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
04
februar

AU-møte

Landbrukets hus
Onsdag
05
februar

Styremøte

Landbrukets hus
Mandag
10
februar

Rapportlansering: status for seterdrifta

Landbrukets Hus , Hollendergata 5, møterom Låven

Våre samarbeidspartnere