Melkekvotene for 2020 er fastsatt

Av Guro Bjørnstad,
  • Tips en venn om denne siden

Dagens kvotedrøftinger har satt forholdstallet for kumelk til 0,96 for det kommende året.

FAKTA OM KVOTEDRØFTINGENE:
- Årlige drøftinger mellom landbruksnæringa og -myndighetene. Baserer seg bla. på prognoser fra Tine på hvor mye melk som vil produseres og hvor mye markedet vil etterspørre.  
- Produksjonen reguleres ved å justere forholdstallet som angir hvor stor del av melkekvotene bonden kan levere.
- Med forholdstallet 0,96 kan bonden produsere 96 prosent av kumelkkvoten.
- Forholdstallet for geitemelk beholdes på 0,94.
- Produseres det mer enn forholdstallet angir, ilegges overproduksjonsavgift.  

De årlige kvotedrøftingene mellom landbruket og staten fant sted i dag. I praksis angir dette hvor stor del av kvoten sin bonden kan levere. Med bakgrunn i prognoser for i 2020, valgte Landbruks- og matdepartementet å sette forholdstallet for disponibel kvote på kumelk til 0,96. Dette er i tråd med Tines anbefalinger, og støttes av Bondelaget. Forholdstallet for geitemelk beholdes på samme nivå som i dag, 0,94, etter innspill fra Bondelaget. Dette er ett prosentpoeng høyere enn Tines innspill.

Skyldes eksportstopp

Forholdstallet er i dag på 0,98. Nedgangen på to prosentpoeng følger av avtalen om nedskalering av melkeproduksjonen som Bondelaget og departementet inngikk i oktober, for å møte hverdagen uten eksportstøtte til Jarlsbergost. Det største kuttet på forholdstall etter avtalen om nedskalering, vil komme i kvoteåret 2021.

- Framover blir det et redusert marked for melk, og derfor må forholdstallet settes lavere. Det viktigste her er å få markedet i balanse, sier Lars Petter Bartnes.

- Jeg er glad for at det ikke er behov for å sette forholdstallet enda lavere nå. I fastsettelsen av hvor mye melk som kan produseres i årene framover, blir det viktig å følge markedet tett, sier Lars Petter Bartnes.

Markedsregulator Tine anslår at det totalt vil veies inn 1 481 millioner liter kumelk i år, og at det er behov for 1 465 millioner liter neste år.

Stabilt forholdstall for geitemelk

For geitemelk er det forventet inngang på 19,6 millioner liter i 2020. Samtidig er det et kommersielt behov for 15,9 millioner liter melk i 2020. Det er en økt anvendelse, og skyldes blant annet positiv satsing på hvit geitost.

- Det er viktig for geitebøndene at de kan produsere på omtrent samme nivå som i dag. Det er avgjørende at Tine fortsatt arbeider hardt for å øke anvendelsen av geitemelk, sier Bartnes.

 

 

Relaterte artikler

- Gledelig og på tide

Regjeringen har sendt forslag til Stortinget om lov om god handelsskikk og et uavhengig tilsyn.

Landbrukspodden om Uår

Landbrukspodden om klimatilpasning og filmen Uår

I dokumentarfilmen Uår drar den tørkerammede melkebonden Einar Kiserud til Malawi. Her møter han bønder han har mye til felles med. Hvordan tilpasser vi framtidas matproduksjon til et klima i endring?

Regjeringa lar uretten stå

–Det økte erstatningsbeløpet per mink betyr fremdeles ikke full erstatning for alle pelsdyrbøndene som mister livsgrunnlaget sitt, sier Bondelagsleder Lars Petter Bartnes.

Konsernsjef Helge Leiro Baastad i Gjensidige og bondelagsleder Lars Petter Bartnes signerer ny samarbeidsavtale.

Ny forsikringsavtale med Gjensidige

Det viktigste for oss har vært å sikre våre medlemmer det beste forsikringstilbudet vi kunne få, og med spesielt gunstige betingelser for ungdom.

Enighet om minst mulig villsvin

- Det er bare ulv som drar flere tilhørere på møter enn villsvin, åpnet Gunnar Gundersen møtet som Glommen Mjøsen Skog SA, NORSKOG, Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold og Norges Bondelag arrangerte i Askim tirsdag kveld. Overfor nærmere 200 tilhørere berømmet han arrangørene for å rette fokus på grunneierbasert tiltaksplan for kontroll av villsvin i Norge før den nasjonale handlingsplanen var presentert.

- Den viktigste årsaken til konflikten

Bondelaget mener at Riksrevisjonen burde sett nærmere på hvorfor Stortingets bestandsmål for rovdyr ikke blir fulgt opp. I dag var det høring på Stortinget.

Landbrukspodden om TINE som markedsregulator

Landbrukspodden om markedsregulering for melk

Markedsregulering, mottaksplikt, dobbel mottaksplikt, forsyningsplikt, forvirra? Fortvil ei. I ukas episode går vi gjennom TINEs oppgaver og plikter som markedsregulator for melk.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
10
desember

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
10
desember

Styremøte

Landbrukets hus
Onsdag
11
desember

Styremøte i BS (telefonstyremøte)

Landbrukets hus

Våre samarbeidspartnere