Fakta om kvotedrøftingene:
- Årlige drøftinger mellom landbruksnæringa og -myndighetene. Baserer seg bla. på prognoser fra Tine på hvor mye melk som vil produseres og hvor mye markedet vil etterspørre.  
- Produksjonen reguleres ved å justere forholdstallet som angir hvor stor del av melkekvotene bonden kan levere.
- Med forholdtallet 0,98 kan bonden produsere 98 prosent av kvoten.
- Produseres det mer enn forholdstallet angir, ilegges overproduksjonsavgift.  

De årlige kvotedrøftingene mellom landbruket og staten fant sted i dag. I praksis angir dette hvor stor del av kvoten sin bonden kan levere. Med bakgrunn i prognoser for i 2019, valgte Landbruks- og matdepartementet å sette forholdstallet for disponibel kvote på kumelk til 0,98. Forholdstallet for geitemelk reduseres fra 0,96 til 0,94. Dette er i tråd med Tines anbefalinger, som Bondelaget støttet.

- Det er avgjørende for Norges Bondelag å dekke mest mulig av markedet med norsk melk, men samtidig unngå kostbar overproduksjon. En videreføring av forholdstallet vi satt for ett år siden, vil bidra til et balansert marked, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Med bakgrunn i den tørre sommeren og forventninger om mindre melk inn til meieriene, har forholdstallet for kumelk blitt justert opp to ganger det siste halvåret. Forholdstallet er nå 1,04. Det er opp fra 0,98 i de ordinære kvotedrøftingene for ett år siden. Melkebøndene har respondert mer enn forventet på muligheten til å levere mer melk, og det er nå overskudd av melk.

Markedsregulator Tine anslår at det totalt vil veies inn 1 521 millioner liter kumelk i år, og at det er behov for 1 485 millioner liter neste år.

Lavere utbetalinger til melkebøndene

Grunnet økte kostnader til markedsregulering og prisutjevning, foreslår LMD å øke omsetningsavgifta og innføre såkalt styringspris på melka. Jordbruksavtalen gir LMD mulighet til å innføre styringspris som er lavere enn målpris av hensyn til likviditeten i prisutjevningsordningen. Dette har ikke blitt gjort de siste 15 årene. I praksis vil dette si at melkebøndene kan få inntil 10 øre mindre betalt per liter levert melk fra nyttår. Avgjørelse om dette blir tatt seinere i desember.

- Jeg kan se at dette er nødvendig, men dette er en uheldig situasjon, som dessverre vil kunne gi trangere økonomi for melkebøndene. Det er fortsatt behov for betydelige investeringer i næringa, samtidig som det er risiko for renteheving, sier Lars Petter Bartnes.

Stadig behov for mindre geitemelk

For geitemelk er det forventet inngang på 19,7 millioner liter i 2019. Det er et kommersielt behov for 14,8 millioner liter melk i 2019. Fordi det selges mindre geitemelkprodukter som brunost, er forholdstallet er derfor satt til 0,94, ned fra 0,96 i dag.

- Det er viktig at Tine arbeider hardt for å øke anvendelsen av geitemelk, sier Bartnes.