Illustrasjonsfoto: Odd Mehus.Norges Bondelag foreslår en rekke tiltak som vil bidra til regjeringens mål om vekst i fastlandsøkonomien, styrket verdiskaping i hele landet, bedring av rammevilkårene for selvstendige næringsdrivende, økt matproduksjon av beredskapshensyn og satsing på fornybar energi.

I et brev til Finansdepartementet om arbeidet med statsbudsjettet for 2015, understreker Bondelaget at en videreutvikling av verdikjeden jordbruk og næringsmiddelindustri med tilsammen over 90.000 sysselsatte, er viktig for å skape vekst i norsk fastlandsøkonomi.

Primærprodusentene opprettholder konkurranseevnen

Bondelaget viser til norsk, oljedrevet økonomi med høy lønns- og kostnadsvekst. - Det er ikke minst primærprodusentenes kraftige produktivitetsframgang som bidrar til å opprettholde konkurranseevnen, slik at den totale norske produksjonen opprettholdes. 60 prosent av inntektsutviklinga i jordbruket de siste årene relateres til arbeidseffektivisering, peker Bondelaget på.

Økt lønnsomhet i jordbruket

- Økt matproduksjon forutsetter en aktiv landbrukspolitikk med mulighet for økte markedsinntekter og tilstrekkelige budsjettmidler som bidrar til økt lønnsomhet i jordbruket. Et velfungerende tollvern er en forutsetning for å kunne øke produktprisene. Videre er budsjettmidler avgjørende for å kunne videreutvikle en produksjon tilpasset arealressursene i Norge, heter det.

Forutsetning: næringas skatte- og avgiftsbelastning må reduseres

I innspillet til statsbudsjett for 2015 viser Bondelaget til at regjeringens skatteopplegg påfører jordbruket en betydelig kostnadsøkning. Bondelaget vil at skatteøkningen skal reverseres, en skatteøkning som representerer 4-500.000 kroner som følge av endret avskrivingsgrunnlag ved generasjonsskifter og økte drivstoffavgifter og forbruksavgift på strøm til en årlig kostnad på 130 millioner kroner.

Målrettede skatteendringer

Bondelaget tar regjeringa på ordet, og foreslår dette for å styrke bondens økonomiske stilling:

  • Realisasjonsgevinster ved salg av virksomheter og tomtearealer i jord- og skogbruk må skattlegges som alminnelig intekt.
  • Salg av separat jordbruksareal bør være skattefritt.
  • En fondsordning for jordbruket etter modell av skogfondsordningen for å styrke investeringsmulighetene i næringa.
  • Avskrivingssatsen på både driftsbygninger og husdyrbygninger må heves til åtte (8) prosent
  • Frita næringsformue (arbeidende kapital) fra formuesskatt.

Toll og avgifter

-Det er viktig, skriver Bondelaget, - at regjeringen utnytter mulighetene i internasjonale avtaler og bruker det tollregimet som gir best beskyttelse av norsk produksjon.

Klimasmart landbruk

-Klimautfordringene framover vil stille økte krav til ny kunnskap, nytt plantemateriale og tilpasset driftsopplegg med investeringer i jord, maskiner og bygninger. Det må videre prioriteres midler til forskning, utvikling og gjennomføring av tiltak med formål å øke opptaket av atmosfærisk karbon fra jord og skogbruk, understreker Norges Bondelag.

Kontaktpersoner i Norges Bondelag: Nils T. Bjørke, Per Skorge.