Matproduksjon avgjørende for å styrke verdiskapingen

Av Per Ole Ranberg,
  • Tips en venn om denne siden

Matproduksjon basert på arealressurser over hele landet er avgjørende for å styrke den samlede verdiskapingen, øke den reelle matvareberedskapen og møte virkningene av klimaendringene, mener Norges Bondelag.

Illustrasjonsfoto: Odd Mehus.Norges Bondelag foreslår en rekke tiltak som vil bidra til regjeringens mål om vekst i fastlandsøkonomien, styrket verdiskaping i hele landet, bedring av rammevilkårene for selvstendige næringsdrivende, økt matproduksjon av beredskapshensyn og satsing på fornybar energi.

I et brev til Finansdepartementet om arbeidet med statsbudsjettet for 2015, understreker Bondelaget at en videreutvikling av verdikjeden jordbruk og næringsmiddelindustri med tilsammen over 90.000 sysselsatte, er viktig for å skape vekst i norsk fastlandsøkonomi.

Primærprodusentene opprettholder konkurranseevnen

Bondelaget viser til norsk, oljedrevet økonomi med høy lønns- og kostnadsvekst. - Det er ikke minst primærprodusentenes kraftige produktivitetsframgang som bidrar til å opprettholde konkurranseevnen, slik at den totale norske produksjonen opprettholdes. 60 prosent av inntektsutviklinga i jordbruket de siste årene relateres til arbeidseffektivisering, peker Bondelaget på.

Økt lønnsomhet i jordbruket

- Økt matproduksjon forutsetter en aktiv landbrukspolitikk med mulighet for økte markedsinntekter og tilstrekkelige budsjettmidler som bidrar til økt lønnsomhet i jordbruket. Et velfungerende tollvern er en forutsetning for å kunne øke produktprisene. Videre er budsjettmidler avgjørende for å kunne videreutvikle en produksjon tilpasset arealressursene i Norge, heter det.

Forutsetning: næringas skatte- og avgiftsbelastning må reduseres

I innspillet til statsbudsjett for 2015 viser Bondelaget til at regjeringens skatteopplegg påfører jordbruket en betydelig kostnadsøkning. Bondelaget vil at skatteøkningen skal reverseres, en skatteøkning som representerer 4-500.000 kroner som følge av endret avskrivingsgrunnlag ved generasjonsskifter og økte drivstoffavgifter og forbruksavgift på strøm til en årlig kostnad på 130 millioner kroner.

Målrettede skatteendringer

Bondelaget tar regjeringa på ordet, og foreslår dette for å styrke bondens økonomiske stilling:

  • Realisasjonsgevinster ved salg av virksomheter og tomtearealer i jord- og skogbruk må skattlegges som alminnelig intekt.
  • Salg av separat jordbruksareal bør være skattefritt.
  • En fondsordning for jordbruket etter modell av skogfondsordningen for å styrke investeringsmulighetene i næringa.
  • Avskrivingssatsen på både driftsbygninger og husdyrbygninger må heves til åtte (8) prosent
  • Frita næringsformue (arbeidende kapital) fra formuesskatt.

Toll og avgifter

-Det er viktig, skriver Bondelaget, - at regjeringen utnytter mulighetene i internasjonale avtaler og bruker det tollregimet som gir best beskyttelse av norsk produksjon.

Klimasmart landbruk

-Klimautfordringene framover vil stille økte krav til ny kunnskap, nytt plantemateriale og tilpasset driftsopplegg med investeringer i jord, maskiner og bygninger. Det må videre prioriteres midler til forskning, utvikling og gjennomføring av tiltak med formål å øke opptaket av atmosfærisk karbon fra jord og skogbruk, understreker Norges Bondelag.

Kontaktpersoner i Norges Bondelag: Nils T. Bjørke, Per Skorge.

 

 

 

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere