Matkastelov feil løsning
- Bra initiativ, men feil løsning for å hindre matsvinn, sier lederen i Norges Bondelag til forslaget om egen matkastelov.
- Målet med avtalen er å halvere matsvinnet i Norge innen 2030, i tråd med FNs bærekraftmål.
- Klima og miljødepartementet har koordineringsansvaret for arbeidet, og vil sørge for felles rapportering av oppnådde resultater i 2020, 2025 og 2030.
- Avtalen, som er unik i verdenssammenheng, har allerede vekket oppmerksomhet og interesse i Europa
- Det er viktigere å bruke ressursene til å få på plass statistikk og målretta grep for å gjøre en jobb for å hindre matsvinn, enn å bruke ressursene på å etablere og håndheve et lovverk, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.
Kan virke mot sin hensikt
Tirsdag behandler Stortinget et forslag fra opposisjonen om å be regjeringa utarbeide et forslag til en ny matkastelov. Dette inngår i behandlinga av regjeringas avfallsmelding. Lederen i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes er glad for fokuset på matsvinn, men er redd en lov vil virke mot sin hensikt.
- Loven stimulerer ikke det frivillige samarbeidet som allerede finnes gjennom bransjeavtalen, som er en avtale inngått mellom tolv bransjeorganisasjoner og fem departement i høst. Norges Bondelag er med i bransjeavtalen som har som mål å halvere det norske matsvinnet innen 2030. Jeg håper opposisjonen på Stortinget kan gi denne avtalen tid til å få fungere, i stedet for å innføre en ny lov, sier Lars Petter Bartnes.
Bransjeavtalen har større potensiale
Målet med bransjeavtalen er å jobbe målretta med å forebygge og redusere matsvinn i alle ledd av matkjeden, fra matvareprodusent til forbruker.
- En matkastelov håndterer bare "overskuddsmat" og ikke hvordan man forebygger at overskuddet oppstår. Det er viktig med systematiske og varige endringer som fører til mindre matsvinn, og der har nok bransjeavtalen et langt større potensiale enn en matlov, mener Bartnes.
