- Dette er mangel på logikk. Rådet skal gi staten råd om matberedskap og diskutere kriseplaner, men mangler dem som vet hva som skal til for å holde matproduksjonen i gang. Da kan staten få råd som bommer på det viktigste, nemlig hvordan maten faktisk skal produseres, sier Marit Haugen, leder for Fagteam beredskap i Norges Bondelag.

Rådet for matvareberedskap skal bidra før krisen treffer. Det er da beredskap bygges. Ikke når lastebilene står klare til å frakte mat som ikke finnes.

Transport, lager, handel og logistikk er viktig. Maten må fram til folk.

- Befolkningen har fått gode råd om egenberedskap. Nå gir vi myndighetene et råd tilbake. Det er i overkant dristig å ha et råd for matberedskap uten innsikt i matproduksjon. Gode råd er ikke så dyre. Men dårlige råd, eller råd som mangler det viktigste, kan koste dyrt, sier Haugen.

Men først må noen produsere den

På en gård er ikke beredskap noe som ligger i reserve i tilfelle krise. Det er hverdagen. Dyra skal ha fôr. Melka skal hentes. Kornet skal sås og høstes. Grønnsaker og poteter skal dyrkes. Maskiner må gå. Folk må på jobb. Strøm, diesel, vann, gjødsel, medisiner, såfrø, reservedeler og transport må fungere.

Hvis ett av disse leddene svikter, kan produksjonen stoppe før maten i det hele tatt når en lastebil. Tomme biler romler mest.

I en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) om matberedskap pekes det på flere sårbare punkter i matproduksjonen. Strøm, diesel, vann, gjødsel, medisiner, såfrø, reservedeler, digital infrastruktur, transport og kompetanse. Lista er lang. Men dette er ikke tørre detaljer. Det er forskjellen på drift og stopp.

- Hvis bonden ikke får diesel, fôr, strøm eller reservedeler, hjelper det lite med en plan for vareflyt lenger ut i kjeden. Uten innsikt i produksjonen kan rådet overse det som avgjør om det blir noe å frakte, sier Haugen.

Les hva FFI sier om mat i kriser

Ikke beredskapsvasking

NATO har sju krav til robusthet og beredskap. Ett av dem er å sikre robuste mat- og vannressurser. Stortinget har samtidig sagt at selvforsyningen skal økes fra om lag 40 til 50 prosent.

- Dette er ikke beredskapsvasking fra bøndenes side. Robuste matressurser er et sikkerhetsspørsmål. Når både NATO og Stortinget peker på betydningen av matproduksjon, er det foruroligende at landbruket ikke sitter i rådet som skal gi staten råd om matvareberedskap, sier Haugen.

- Bønder leverer på et samfunnsoppdrag. Vi produserer ikke mat for bøndenes skyld. Vi produserer mat fordi folk skal spise. Derfor må også kunnskapen fra bondens hverdag inn når staten skal få råd om matberedskap, sier Haugen.

Start med begynnelsen

Norges Bondelag understreker at transport, handel, industri, logistikk og myndigheter har viktige roller i matberedskapen.

Poenget er ikke at noen skal ut. Poenget er at første ledd i matforsyningen må inn.

Verdikjeden for mat starter ikke i butikken. Den starter med jord, dyr, folk, maskiner, innsatsvarer og kunnskap. Den går videre gjennom melkehenting, foredling, transport, butikk og ut til folk.

Når 2026 er løftet fram som totalforsvarsåret, mener Norges Bondelag at mangelen blir enda tydeligere.

- Det handler ikke om at vi mangler mat i dag. Det handler om at beredskapen må vite hva som skal til for å holde produksjonen i gang når noe svikter. Skal totalberedskapsåret tas på alvor, må også matproduksjonen tas på alvor, sier Haugen.

Norges Bondelag mener landbruket må inn i Rådet for matvareberedskap. Ikke på bekostning av andre, men fordi rådet mangler dem som vet hvor i verdikjeden matproduksjonen kan stoppe opp.