Regjeringens kontaktutvalg
Kontaktutvalget er Regjeringens møtepunkt med organisasjonene i arbeidslivet. Det ledes av statsministeren, og i tillegg deltar relevante fagstatsråder, Fra arbeids' og næringslivet møter lederne i LO, YS, Unio, Akademikerne, NHO, KS, Spekter, Virke, Bondelaget, Småbrukarlaget og Fiskarlaget. Møtes fast to ganger i året, og ellers etter behov, og tar særlig opp saker knyttet til den økonomiske utviklingen og arbeidslivet.

I sitt innlegg overfor statsministeren og regjeringens medlemmer etterlyste Gimming tydeligere ansvar, bedre samordning og sterkere prioritering av matforsyningen som del av Norges totalberedskap.

Ber om helhetlig ansvar for matforsyningen

Bondelaget mener dagens ansvar for matberedskap er fragmentert, og at det svekker både beredskap og forsyningssikkerhet.

– Som en start må primærprodusentene og Landbruks- og matdepartementet trekkes inn i Rådet for matvareberedskap. Det vil fremme samhandling og felles risikoforståelse på tvers av sektorer, understreket Gimming.

Avhengig av strøm, drivstoff og innsatsfaktorer

Gimming pekte på at bønder har beredskapsplaner for uforutsette hendelser på gårdsnivå, men at landbruket samtidig er helt avhengig av kritisk infrastruktur.

– Moderne plante- og husdyrproduksjon baserer seg på utstrakt bruk av teknologi og digitale systemer, og er svært sårbar når strømmen går eller nettet faller ut, sa han.

Bondelaget ba derfor om at matforsyning – fra primærproduksjon til videreforedling og distribusjon – prioriteres i situasjoner der kritisk infrastruktur og tjenester blir knapphetsgoder.

Nøkkelpersonell og ROS-analyse

Også den menneskelige beredskapen må regnes med, ifølge Bondelaget.

– I en krisesituasjon vil mange bli kalt inn til tjeneste, men ikke hvem som helst kan overta drifta på et gårdsbruk. Nøkkelpersonell må identifiseres - nyansert og kunnskapsbasert, sa Gimming.

Samtidig understreket han at mange bønder har både kompetanse og utstyr som er svært nyttig for samfunnet i kriser.

Bondelaget mener dette forutsetter en grundig og helhetlig ROS-analyse med bonden som utgangspunkt, og at denne må danne grunnlaget for den varslede langtidsplanen for matforsyning.

– Det er viktig at dette arbeidet ikke tar for lang tid, sa Gimming.

Viktig for nordområdene og hele landet

I innlegget viste Bondelaget også til regjeringens plan for landet, der nordområdene løftes fram som Norges viktigste strategiske satsingsområde.

– Landbruket og næringsmiddelindustrien spiller en nøkkelrolle for livskraftige lokalsamfunn, aktivitet og bosetting i hele landet – og dermed for beredskapen, sa Gimming.

Ber om nordisk samarbeid om matsikkerhet

Bondelaget løftet også det nordiske perspektivet i kontaktutvalget.

– I ulike krisescenarier må vi tenke Norge på langs, og Norden på tvers. Jordbruket i de nordiske landene har komplementære styrker, og de nordiske bondelagene har derfor etterlyst en felles nordisk plan for matsikkerhet og beredskap, som supplement til de nasjonale planene, sa han.

– Den norske modellen er en beredskapsressurs

Avslutningsvis understreket Gimming betydningen av samarbeid mellom næring og myndigheter.

– Samarbeidet mellom næring og myndigheter, lokalt og regionalt er en styrke ved Norge, og den norske modellen er i seg selv en beredskapsressurs. Bondelaget og landbruket vil bidra, men da må ansvaret være tydelig, og landbruket må være med der beslutninger tas – både i kommunale og fylkesvise beredskapsråd.

– Økt selvforsyning, løpende norsk matproduksjon og velfungerende matsystemer er ikke bare landbrukspolitikk. Det er sikkerhetspolitikk, avsluttet Gimming.