Aslak Sira Myhre. Foto: Guro Bjørnstad.

- Folk i Norge må få vite at maten er for billig, maten må faktisk bli dyrere. Ingen blir gjenvalgt av å si dette, men noen må gjøre det, understreket Aslak Sira Myhre da han innledet til temadebatt på årsmøtet til Bondelaget.

Tema for debatten er hvordan Bondelaget skal jobbe framover mot valget til neste år, og Myhre fikk stående applaus etter innlegget. 

Aslak Sira Myhre, tidligere RV-politiker og daglig leder av Litteraturhuset, var opptatt av hvordan man kan reise bøndenes sak i norsk offentlighet. Myhre innledet med å påpeke at diskusjonen om norsk landbruk ikke kan vinnes innenfor det som er Landbruks- og matdepartementets budsjett. 

Landbruk og industri på samme side

Sira Myhre hevdet at norsk landbruk og norsk industri står på samme side. Plassen i offentligheten er den samme, og hvordan næringene blir sett på er den samme. Fokuset i offentligheten er på det som anses som skittent og gammeldags ved næringene. 

Hvorfor er det slik? En av forklaringene er at det er stor forskjell på Oslo og Norge. - Når dere går til aksjoner, så har dere flertallet av Norge med dere. Det er det samme når vi snakker om industrien. Men vi har ikke med oss flertallet i redaksjonene, i de store selskapene, i departementene, og på Stortinget. Det er utfordringen, sa Myhre.  

Han var opptatt av at næringene må synliggjøre hva Norge er. Tiden for å ta beslutninger på bakrommet er forbi, selv om landbruket selv ser at det kan gi resultater. 

Mytene om solidaritet, pris og miljø

Myhre fokuserte videre på noen myter om norsk landbruk. Den første myten er den om solidaritet.

-Alle som er opptatt av verdiskaping må stå sammen, og dette må landbruket jobbe videre med. Dere må knuse myten om at norsk landbruk er egoistisk, at det bidrar til å opprettholde bønder i Norge på bekostning av fattige bønder i den tredje verden, understreket Aslak Sira Myhre. 

Den andre myten er den om pris. At prisen på mat er hellig og ikke bør røres. Hvis rammebetingelsen for landbruket fortsatt skal være at maten skal være billig, så har landbruket tapt. - Maten i Norge er for billig, den er ikke for dyr, slo Myhre fast.  

Den tredje myten er den om miljø. Myten inneholder blant annet tanken om at moderne produksjonsmåter blir sett på som unaturlige, det er gamle produksjonsmåter før andre verdenskrig som blir definert som de naturlige. Sira Myhre oppfordret til oppgjør med denne tankemåten. 

Hvilket samfunn vil vi leve i?

Det siste og avgjørende spørsmålet er hva slags samfunn vi skal leve i? Og det spørsmålet må landbruket gi et svar. Landbruket må få fram at det dreier seg om verdispørsmål, om hvilke verdier som skal gjelde for naturforvaltning, om anstendigheten i produksjonen av norske matvarer. 

- Dere må ta samfunnsdebatten, ta opp kampen. Dere må fortelle hva dere gjør. At dere driver med norske tradisjoner, med solidaritet, med miljøkunnskap. Og uten å tørre å tape kan dere heller ikke vinne denne kampen, avsluttet Myhre.

Politisk jobb lokalt og fylkesvis

I debatten etterpå, fulgte Odd Einar Hjortnæs fra Akershus opp med å understreke verdien av voksenopplæringen mot politikere og folk flest. Mari Sangnæs fra Oppland omtalte en utfordring lokalt. - Lokal- og fylkespolitikere sender inn signaler om jordbruksoppgjøret. Men vi ser at svaret de får fra sentralt hold er at ”vi har bestemt oss”. Vi må jobbe for å få politikere som ser viktigheten av å produsere mat i Norge, mente Sangnæs. 

Oddvar Mikkelsen fra Surnadal bondelag i Møre og Romsdal understreket at det er viktig få synliggjort landbrukets egen verdiskaping og betydning for næringslivet i kommunen. 

Brita Skallerud presenterte prosjektet Politikk og landbruk 2013. Prosjektet skal 

  • påvirke landbruks- og matpolitikken partiene skal gå til valg på 
  • påvirke hva folk flest mener om landbrukspolitikk slik at politikkområdet får betydning for hvilket parti folk stemmer på ved valget 

Prosessen er viktig, det å etablere nye politiske kontakter som landbruket kan ha glede av framover. 

- I arbeidet med å spre kunnskap om næringa, så har vi ikke mulighet til å gjennomføre store landsdekkende reklamekampanjer. Men vi har mange fordeler, vi har tillitsvalgte, ansatte og et landsdekkende apparat med over 500 lokallag. Vi er til stede i alle fylker. Det er en unik mulighet vi må utnytte, sa Skallerud.

Les alt om Bondelagets årsmøte.