I april la Klima- og miljødepartementet fram en proposisjon om endring i naturmangfoldsloven. Et av forslagene er å innføre en rovviltklagenemnd.

Norges Bondelag har tidligere gått sterkt ut og advart mot opprettelsen av en rovviltklagenemnd som blant annet skal behandle klager på lisensfellings- og skadefellingsvedtak. 

Idag presenterer Norges Bondelag, Norges Bonde- og Småbrukarlag og Norsk Sau og Geit sine innspill overfor Energi- og miljøkomiteen og regjeringen.

Ei rovviltklagenemnd endrer ikke konfliktlinjene i rovdyrpolitikk så lenge det er uavklart hvordan bestandsmålene skal følges opp. Med dette forslaget vil konflikten finne nye arenaer utenfor de ordinære politiske kanalene, og gjøre den politiske dragkampen enda mer intens.

Erling Aas-Eng, styremedlem i Norges Bondelag

79% er imot

Regjeringens foreslåtte tovviltklagenemnd skal behandle klager på vedtak om kvoter for kvotejakt på gaupe, lisensfelling og skadefelling av rovvilt, vedtak om skadefelling av enkeltdyr av rovvilt, vedtak om erstatning for tap av husdyr og tamrein til rovvilt og vedtak etter rovviltforvaltningens tilskuddsordninger.

Forslaget har vært på høring, og av de som har tatt stilling til opprettelse av ei rovviltklagenemnd går 79 % imot forslaget.

Den største utfordringen i dagens innspillsrunde er å skape forståelse for hvordan rovviltforvaltningen virker og oppfattes ute på grasrota blant de som bruker beiteressursene.

Erling Aas-Eng, styremedlem i Norges Bondelag

Tror fornuften kan seire

Bondelagets Erling Aas-Eng har tro på at komiteen vil lytte til fornuft under dagens innspillsrunde.

Jeg tror at godt begrunnede innspill vil bli lyttet til fra komiteens side, særlig hvis flere høringsinstanser legger trykk på de samme spørsmålene. Dette gjelder eksempelvis forslaget om rovviltklagenemd, hvor det er massiv motstand både fra verneinteressene og brukerinteressene.

Erling Aas-Eng, styremedlem i Norges Bondelag

Også WWF imot

Heller ikke WWF Verdens naturfond mener en klagenemnd vil være hensiktsmessig. De mener det er mer naturlig at klagebehandlingen gjennomføres av direktoratet og departementet slik som i dag.

Dette forslaget avpolitiserer et svært betent politisk område, hvor det ikke eksisterer noen felles oppfatning om fortolkningen av stortingsflertallets rovviltforlik. Å flytte disse avveiningen inn i en slags voldgiftsnemd, løser ikke problemet. Det skaper bare nye.

Erling Aas-Eng, styremedlem i Norges Bondelag

Nedenfor finner du gruppas innspill til til høringen i Energi- og miljøkomiteen angående Høringsnotat Prop. 90 L (2019-2020)- endringer i naturmangfoldloven:

Endring av nødvergebestemmelsen etter naturmangfoldloven

Vi støtter forslaget om å endre naturmangfoldloven § 17 annet ledd andre setning, slik at vilkåret «under direkte angrep» endres til «pågående eller umiddelbart forestående angrep». Endringen er i tråd med rettspraksis på området.

Norges Bondelag går imidlertid klart imot forslaget om å innføre et vilkår om at felling under et pågående angrep kun kan gjennomføres når det anses «påkrevd».

Endringen vil medføre en innstramming av nødvergeretten, noe også KLD sjøl erkjenner i stortingsproposisjonen.

 

Antall forvaltningsregioner for rovvilt

Vi støtter ikke forslaget om å redusere antallet rovviltregioner fra åtte til seks.

 

Flytting av bestandsmålet for antall årlige ynglinger av gaupe fra nord til sør

Vi støtter forslaget om å redusere målet om 3 årlige ynglinger av gaupe i Troms og Finnmark.

 

Økt samarbeid ved utarbeiding av regionale forvaltningsplaner

Vi støtter forslaget om at rovviltnemndene skal samarbeide med tilgrensende forvaltningsregioner.

 

Landbruksdirektoratets rolle i arbeidet med regionale forvaltningsplaner for rovvilt

Vi støtter forslaget om å gi Landbruksdirektoratet rett til å avgi uttalelse i forkant av vedtakelsen av de regionale forvaltningsplanene.

 

Kommunens adgang til å klage på vedtak om felling av rovvilt

Vi støtter forslaget om å forskriftsfeste kommunens klagerett i rovviltforskriften.

 

Fellingsmetode for jerv

Vi støtter forslaget om at bruk av fast montert kunstig lys på åte og tilsyn med kamera kombinert med elektronisk overvåking av fangstbås ved lisensfelling av jerv tillates på permanent basis.

 

Lisensfellingsperioden for ulv

Vi mener prinsippet om yngletidsfredning må legges til grunn ved fastsettelse av lisensfellingsperioden for ulv på samme måte som det i dag gjøres for andre arter. Vi mener derfor lisensfellingsperioden for ulv i etablerte revir med årsvalper innenfor ulvesona bør være fra 01. desember – 15. april.

 

Energi og miljøkomiteen skal avgi sin innstilling 26.mai.