Produksjon og omsetning av mat har en rekke særtrekk. Det er biologiske produksjoner med årlige variasjoner som følge av værforhold. Markedet består av mange og små tilbydere, og det er kort holdbarhet på mange produkter. Dette innebærer at markeder for jordbruksråvarer har et helt annet behov for markedsbalansering enn andre varemarkeder. En viktig forutsetning for å skape lønnsomhet i primærproduksjon er muligheten for å kunne balansere utbudet av varer.

I resten av verden blir det etterlyst bedre produsentorganisering på råvaresiden for å sikre primærleddets inntjeningsmuligheter. I Norge har vi generelt en god produsentorganisering og det er all grunn til å hegne om disse fortrinnene. Ordningene er finansiert av næringa selv, noe som gir en sterk stimulans til kostnadseffektive løsninger.
Markedsbalansering er et landbrukspolitisk verktøy for å redusere bondens risiko. Ordningen skal bidra til at priser fastsatt i jordbruksavtalen oppnås, og at bonden sikres avsetning for sine varer. Redusert risiko for bonden gir økt investeringsvilje og derved økt produksjon. Forbrukeren sikres tilgang på norske varer.


Lederkonferansen i Norges Bondelag mener:

  • Bøndenes rett til samarbeid om videreforedling og salg av sine råvarer gjennom samvirke må sikres. Livskraftige, landsdekkende samvirkeforetak gir en effektiv verdikjede, og sikrer at en rimelig andel av verdiskapingen tilbakeføres til råvareprodusenten.
  • Hovedtrekkene i ordningen med markedsbalansering må videreføres for å redusere bondens risiko og sikre at landbrukspolitiske mål nås.
  • En fjerning eller svekkelse av markedsbalanseringen, vil føre til økt makt til dagligvarekjedene på bekostning av bonden.
  • Jordbruksavtalen med forhandlinger om priser må videreføres.
  • Ordningen må forenkles og tydeliggjøres for å sikre åpenhet og tillit. Effektive virkemidler er avgjørende.
  • Samvirkene skal fortsatt være markedsregulatorer. Plikter og rettigheter som påhviler markedsregulator må være balanserte.
  • Mottaksplikten for å sikre markedsadgang for bondens råvarer er avgjørende for et landbruk i hele landet.
  • Innenfor regelverket må det åpnes for å premiere for langsiktig produksjonsplanlegging.
  • Mottaksplikt og forsyningsplikt er avgjørende for videre utvikling av lokal småskalaproduksjon. Dagens forsyningsplikt bidrar til innovasjon og produktmangfold.