I dag la regjeringa fram lovforslag om å forby nydyrking av myr i Norge. Lovforslaget ble varslet i 2016 som en del av regjeringas budsjettenighet med Venstre og var på høring i 2017. Høringsrunden viste at et stort antall berørte kommuner og fylker understreker at faggrunnlaget er svært usikkert og at konsekvensene i mange tilfeller vil bli for store for enkeltbønder og større områder. 

- Grunnlaget for forslaget om forbud er altfor svakt til at Stortinget kan fatte en så alvorlig beslutning som et totalforbud mot nydyrking. Usikkerheten om omfang og klimaeffekt er stor. Næringa må forvente en helt annen kvalitet og sikkerhet i det faglige grunnlaget når konsekvensene av et totalforbud blir så store, understreker Lars Petter Bartnes.

- Bonden er opptatt av å gjøre gode klimatiltak, men forslag til klimatiltak må være kunnskapsbaserte slik at de treffer riktig. Det er ikke tilfelle her. Forslaget tar heller ikke innover seg ny kunnskap om hvordan myra kan dyrkes på en klimasmart måte. Dette vitner om at forslaget er like mye politisk begrunnet som det er faglig, sier Bartnes.

Kan ikke begrense muligheten til å utnytte ressurser

Lovforslaget innebærer en innskrenkning av bondens muligheter for å utvikle egen gård, med store konsekvenser for de som blir berørt.

- Vi reagerer også kraftig på at lovforslaget innebærer en sterk begrensning av råderetten over areal, uten at den samfunnsmessige effekten er sannsynliggjort. Forbudet vil gi sterke begrensninger i drifta av gården for svært mange, sier Bartnes.

Ber Stortinget avvise saken

I lovforslaget hevdes det at et forbud mot nydyrking av myr kun vil berøre bønder i 12 av landets 422 kommuner.

- Hele 35 prosent av den udyrka matjorda vår er myr. Da sier det seg selv at flere enn 12 kommuner blir negativt berørt. Totalforbudet vil også ramme svært ulikt geografisk, og svekke utviklingsmulighetene for enkeltbønder og regioner betydelig. Jeg forventer at Stortinget avviser saken inntil den er tilstrekkelig utredet, sier Lars Petter Bartnes.