Omtrent samtlige som talte på årets årsmøte startet med å påpeke at årets jordbruksavtale er en god start. Nesten samtlige fulgte opp med å understreke at det gjenstår mye jobb. Og det var flere temaer som dukket opp flere ganger.

Styrke velferdsordninger

Anna Håland Berget fra Møre og Romsdal Bondelag var en av de første ut i generaldebatten. Hun venter det første barnet etter at hun tok over gården, og er brennende opptatt av velferdsordningene i landbruket.

– Hvem her kan garantere for at dem aldri kommer til å bli syke, spurte hun salen.

Hun påpekte at velferdsordningene var blitt litt bedre i årets jordbruksavtale, men at det fortsatt gjenstår mye jobb. Blant annet ønsker hun en høyere dagsats ved sykdom og fødsel.

– Det må være fristende for unge å ta over gården, argumenterte hun.

Frank Hoel-Knal fra Akershus hadde en innvending og hevdet ingen endringer vil ha effekt før avkortingsregelen fjernes.

I sin avsluttende oppsummering sa generalsekretær Sigrid Hjørnegård at de har jobbet lenge med dette, og at det fortsatt gjenstår mye.

I sitt innlegg foreslo også Hoel-Knal et oppstartstilskudd til nye bønder. Torill Svarva fra Trøndelag etterlyste en tydelig økning i avløsertilskuddet.

Kommunikasjon og framtidstro

Thomas Riiser fra Østfold utfordret Norges Bondelag på kommunikasjonen. Han bruker traktorer som eksempel, som han mener ikke gir folk flest et inntrykk av dårlig råd i næringa. Samtidig mente han det hadde vært mange gode oppslag i år. Det viktigste framover nå er å vise fram en samlet næring.

– Det er sammen vi er sterke, avsluttet han.

Odd Arne Stormo fra Nordland fikk svært god respons på sitt innlegg om kommunikasjon. Han understreket at det har vært viktig å sette dagsorden med oppslag om den utfordrende økonomien, lave lønna og de store investeringsbehovene. Han mener imidlertid at man også må vise at man er stolt av å være bonde og matprodusent.

– ­Nå må fokuset endres fra elendighetsbeskrivelse til positivitet og de gode historiene. Det mener jeg blir viktig framover for å sikre rekruttering, styrke omdømmet vårt og for vår egen stolthet, sa han til masse applaus fra salen.

Inntekt og selvforsyning

Veldig mange påpekte at det å tette inntektsgapet er den aller viktigste jobben framover. Sven Martin Håland fra Rogaland minnet om at resultatet av inntektsutvalget er det viktigste, og at inntektsgapet måtte tettes før neste stortingsvalg. Peder Nernæs fra Vestland menteat man må legge rammene for å ha forutsetninger for inntektsmuligheter, mens Jørund Kvaale Hansen fra Agder var tydelig på at grasrota bør involveres for å løfte debatten omkring inntekt i det offentlige.

Yngve Røyen fra Trøndelag argumenterte for å øke melkeprisen, og Solveig Bratteng Rønning, fra styret i Tine og i Norges Bondelag, etterlyste en felles plan for norsk melkeproduksjon, som inneholder midler fra både marked og budsjett. Kjersti Hjelmeland fra Vestland argumenterte for at melkeprodusenten må prioriteres høyest i neste jordbruksoppgjør.

«Melkeproduksjonen er bærebjelken i norsk landbruk» var en uttalelse som gikk igjen i mange innlegg, og ble trukket fram som viktig for å ha matproduksjon over hele landet.

Korn var også et tema flere av utsendingene fra fylkeslagene tok opp, og særlig knyttet til målet om økt selvforsyning. Ole-Kristian Bergerud fra Østfold takket for et historisk løft av kornprisen, men stusset på om det kan kalles ei matkornsatsing. Torbjørg Kylland fra Akershus påpekte at proteininnholdet i kornet må bli bedre betalt for sikre at det skal være lønnsomt med matkorn. Åse Sundvor fra Innlandet var innom det samme, da hun sa at nøkkelen for økt matkornproduksjon er god økonomi.

– Prisen må dekke opp for merkostnaden og risikoen, og vi må ha et treffsikkert sonesystem, sa hun.

Anders Klaseie håpet at dette Bondetinget vil kreve at det blir tilbudt produkter med kun norsk mel, som han forklarte nesten ikke var å oppdrive i norske butikker.

Dyrevelferd

Også dyrevelferd var temaet blant mange innlegg.

Andreas Larsen fra Troms tok opp dyrevelferdssakene som har preget Troms-området. Han foreslo blant annet en aldersbegrensning for å motta produksjonstilskudd. 

– Vi må ha en felles forståelse av god dyrevelferd, tydelige krav og styrking av kompetansen til hver bonde, sa han til god applaus fra forsamlingen.

Anne-Helene Sommerstad Bruserud fra Vestfold og Telemark ønsket seg dyrevelferdstilskudd for de som strekker seg lenger enn minstekravene.

– Hvor mye gulrot skal man få for å klare å oppføre seg, spurte hun.

Hun fikk en innvending fra Nordland, som mente at også minstekravene i dyrevelferdsprogrammet førte med seg utgifter som måtte håndteres.

Grønt og fjellandbruk

Kristin Sandnes fra Møre og Romsdal og Hans Kristian Berge fra Vestfold og Telemark etterlyste begge en større bevissthet på grøntsektoren. Terje Gulbrand Romsaas fra Akershus minnet om behovet for RMP-midler til miljøtiltak, mens Ketil Trongmo fra Nordland mente produksjonskravene er for svake og at mye matjord ikke blir godt nok utnyttet.

Håkon Haug Laa fra Innlandet viste også fram for salen hvordan bygging av fritidsboliger har tatt beiteområdene rundt Geilo. Det gikk et gisp i salen da han viste den ekstreme utviklingen.

– Hjelp oss å ta vare på fjellandbruket, sa han.