I sitt høringssvar til Landbruks- og matdepartmentet vektla også Bondelaget at erstatningsutmålingen skal følge etablerte prinsipper for saksbehandling og rettssikkerhet.

Bondelaget mener det er behov for flere juridiske avklaringer og mer konkrete retningslinjer for å sikre et erstatningsoppgjør som er i tråd med Stortingets forutsetninger om full erstatning.

- Det er gått tre år siden Regjeringen med Venstre i spissen besluttet å nedlegge hele pelsdyrnæringen. Forståelig nok er usikkerheten stor for mange når det ennå ikke er kommet på plass hvilke erstatningsordninger de har krav på. Dette må det bli ryddet raskt opp i, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

I høringssvaret skriver blant annet Bondelaget at kompensasjonsordningen må sikre at aktørene erstattes fullt ut for hele det økonomiske tapet som forbudet medfører. Det må også gis nærmere retningslinjer som skisserer hvordan ekspropriasjonsretten skal brukes i dette spesielle tilfellet hvor det er nedlagt næringsforbud.

Les høringssvaret her.

Lovverket må endres

Bondelaget mener at flere deler av lovverket må endres. Blant annet må alle bønder som hadde anlegg 1. januar 2015 få rett til erstatning. I dagens lov faller en utenom hvis en hadde midlertidig opphold i drifta i januar 2018. Dette rammer enkeltbønder helt tilfeldig. Bønder må også kunne velge takst etter ulike modeller for verdisetting, tilpassa sin drift. Ved leieforhold må både eier og leier kunne få utmålt erstatning

Som en konsekvens av lovforbudet mener Norges Bondelag at staten må dekke kostnadene ved å fjerne pelsdyrvirksomheten, inklusiv all tilhørende infrastruktur slik som gjødselkum, gjerder, andre lager- og driftsbygninger.

Dagens lovverk åpner også opp for at pelsdyrbønder som mangler mulighet til å reinvestere erstatningen i annen næring / aktivitet, vil bli personbeskattet. Dette mener Bondelaget er feil fordi det vil frata dem generasjonsverdier og begrense muligheten til omstilling. På grunn av den ekstraordinære situasjonen regjeringen har etablert, er det derfor rimelig å tilkjenne pelsdyrnæringen full skattefrihet. Det er sammenlignbart med tilfeller der skog avsettes til skogvern, mener Bondelaget.

Langdryg og uryddig prosess

Allerede i november 2018 kom regjeringas lovforslag om å avvikle pelsdyrnæringa fra 2025. Forslaget var en oppfølging av Jeløya-plattformen fra januar 2018 hvor Venstre fikk gjennomslag for å fjerne næringa. Dette sto i sterk kontrast til beskjeden næringa fikk pret før, i januar 2017, der Stortingsflertallet bestående av Høyre, FrP og KrF vedtok ei bærekraftig utvikling av den samme næringa.

Norges Bondelag har vært tydelige i hvordan vi har oppfattet prosessene rundt avviklingen.

- Siden Jeløya-forhandlingene har vi sett at regjeringen har ført en politisk prosess som jeg oppfatter som både kalkulert og brutal. Forslaget handler reelt sett om at folk blir fratatt levebrødet, og mister næringsgrunnlaget, uttalt bondelagsleder Bartnes.

Det er ventet at Stortinget skal behandle saken før sommeren.