Må sikre lokalt eierskap til jorda og skogen

Omstillingen fra en petroleumsbasert norsk økonomi til en økonomi som i større grad er basert på fornybare ressurser omtales ofte som det grønne skiftet. Hvordan jordbruket og skogbruket kan bidra til dette var tema for et seminarene under Arendalsuka. Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Barntes, sa i sitt innlegg at han ikke er i tvil om at jordbruket har en rolle å spille. (Se hele innlegget i videovinduet nederst i artikkelen)

- Fotosyntesen, med sola som energikilde, vil være utgangspunktet for en framtidig norsk økonomi. Da er land og jord helt avgjørende. Flere ser nå også viktigheten av jordbruket når det kommer til å skape de framtidige verdiene, sa han.

Arealressursene blir bare viktigere

Klimaendringer og intensiv bruk har ført til at det allerede i dag er stort press på landarealene verden over.

- Befolkningen på jorda vokser og vi må produsere mer mat, samtidig som vi vet at noen av de mest produktive områdene nå er blitt mindre produktive som følge av blant annet mangel på vann. Overgangen fra svart til grønn karbon vil også bety at en større del av energien må hentes fra jorda og skogen. Dette vil øke presset på landarealene framover.

Dette vil også bidra til å øke viktigheten av våre landarealer som grunnlag for verdiskaping og velferd. Ved å kombinere «gammel» kunnskap om fotosyntesen, agronomi og dyrehold med ny kunnskap og teknologi kan nye muligheter skapes. I dag er om lag 70 prosent av det norske landarealet fordelt på rundt 180.000 landbrukseiendommer. Bartnes mener det desentraliserte eierskapet er løsningen også i framtiden.

- Eierskapet må forbli der ressursen befinner seg, slik at den verdiskapingen som ressursen danner grunnlaget for kan pløyes tilbake til lokalsamfunnene. Det er da vi skaper utvikling, sa han. 

Lær av oljen

Bartnes peker på viktigheten av en aktiv næringspolitikk som i framtiden kan sikre nasjonalt eierskap og verdiskaping fra ressursene i jorda og skogen.

- Bare se hva som ble gjort med petroleumsressursene. Her gikk myndighetene inn og sikret felleskapet eierskap , bygget kunnskap, utviklet teknologi og hadde eierskap til salgsleddet i verdikjeden.  Det var langsiktig god planlegging.

- Nå er det "gamle gode" ressurser som skal ha fornya effekt inn i økonomien og hvis vi ikke klarer å ta hele verdikjedetenkninga her, altså eierskap til ressursen, teknologien, kunnskapen og salgsleddet mister vi betydelig verdiskapingspotensiale. Det eierskapet bør så langt det er mulig være norsk og desentralisert til der ressursene ligger. 

Batnes viste også til for behovet for å satse på både store og små aktører, desentralisert forskning og langsiktige rammevilkår for investeringer for å kunne utløse framtidspotensialet i landbruket i en ny bioøkonomi.