- Må ses på som statlig ekspropriasjon

Publisert 21.05.2019
  • Tips en venn om denne siden

Bondelaget mener at nedleggingen av pelsdyrnæringen må ses på som statlig ekspropriasjon, og ber politikerne på Stortinget om å sikre bøndene et lovfestet erstatningsvern.

Flere pelsdyroppdrettere ligger an til å gå konkurs som følge at regjeringen vil gjøre næringen deres ulovlig fra 2025. I lovforslaget som nå ligger til behandling i Stortinget tilkjennes de som driver i næringen i dag en erstatning som bare utgjør en brøkdel av det reelle tapet. Norges Bondelag har sendt et brev til de parlamentariske lederne på Stortinget hvor vi ber om at forbudet av næringen blir sett på som statlig ekspropriasjon. 

- Forbudet kan sammenliknes med andre erstatningssaker der myndighetene har gått inn for å gi de berørte et lovmessig vern for erstatning. For eksempel ved vern etter Naturmangfoldloven eller Vannressursloven. Stortinget må nå sørge for at også pelsdyrbøndene behandles på samme måte ved valg av erstatningsregler og prosessregler for inngrepet, sa leder Lars Petter Bartnes da han stilte til høring i saken for næringskomiteen på Stortinget. 

I brevet heter det bla. : " Det er uomtvistet at pelsdyroppdrettere oppfatter lovforbudet som et faktisk ekspropriasjonsinngrep, selv om det formelt ansees som et en rådighetsinnskrenking. Virkningen for den enkelt oppdretter er den samme uansett den formelle betraktningen av inngrepet. Det er ingen sammenlignbare tilfeller hvor en næring pga. et lovforbud må legge ned sin virksomhet uten et forsvarlig vern". 

- Om Stortinget vedtar et næringsforbud, forutsetter Norges Bondelag at pelsdyroppdretterne erstattes fullt ut for hele det økonomiske tapet som forbudet medføre. Forbudet må ansees som et ekspropriasjonsarta inngrep, for å sikre aktørene den nødvendige tryggheten i avviklinga, sa Bartnes til næringskomiteen. 

Også fordeler for staten 

I motsetning til ved en rådighetsinnskrenkning vil den som blir utsatt for eksporiasjon ha krav på full ertsatning etter ekspropriasjonserstatningsloven. I brevet til parlamentariske lederne argumenterer Bondelaget for at også staten vil tjene på å anse dette som en ekspropriasjon. 

" Med vårt forslag unngår en problemet med prosessrisikoen for pelsdyroppdretterne, med mange rettsaker om hvorvidt erstatningsansvar foreligger for staten i de konkrete tilfellene (...) noe som er tunge og meget kostbare saker for de berørte parter og rettsapparatet, både her i landet og for den Europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). "

Staten vil da bli pålagt erstatningsansvaret bestemt i loven, og det som vil stå igjen er størrelsen på erstatningen til den enkelte. Noe  som "(...) som vil måtte behandles for skjønnsretten dersom partene ikke blir enige."

-  Jeg appellerer til Stortinget om å gjøre det som er nødvendig for å sikre disse næringsaktørene en rettssikkerhet som er en rettsstat verdig. Dersom regjeringas forslag blir vedtatt er det det motsatte som vil skje. Utfallet i denne saken viktig for alle næringsdrivende i Norge fordi et mulig næringsforbud for pels setter en alvorlig presedens for hvor lite som skal til for å kunne forby ei hel næring, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes. 

Kan levere mer melk

Melkekvotene for kumelk øker med fem prosentpoeng for å demme opp for usikkerhet i markedet.

Årsmøtet i Norges Bondelag er utsatt

Styret har vedtatt å utsette representantskapsmøtet og årsmøtet 9.-11. juni. Så snart situasjonen tilsier det, vil det bli vurdert en nytt tidspunkt for gjennomføring av årsmøtet i 2020.

Ny ordning kan gi mer arbeidskraft i landbruket

Regjeringa innfører en ordning som gjør det mer gunstig for permitterte å ta seg jobb i landbruket. – Løsningen kan bidra til at flere ønsker å ta seg arbeid i landbruket, sier Bartnes.

Bondelaget vil bidra til trygg forsyning av mat

- Stortinget har slått fast hvor viktig matforsyningen er for samfunnet. Vi vil samarbeide for å sikre trygg forsyning av mat i den usikre situasjonen vi er i, sier bondelagsleder Bartnes.

Vil innføre «frikort» for permitterte

Våronna står for døren og det er et stort behov for arbeidskraft i landbruket. Nå foreslår Norges Bondelag å innføre et «frikort» slik at permitterte arbeidstakere motiveres til å søke jobb i næringa.

Forlenget oppholdstillatelse i grøntsektoren

Mange som allerede er i arbeid får nå fortsette å jobbe. – Et godt grep for å sikre nødvendig arbeidskraft i grønsektoren, sier leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
22
april

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte i BS (telefonstyremøte)

Landbrukets hus

Våre samarbeidspartnere