- Løpende produksjon avgjørende for nasjonal beredskap

- Jeg håper at Næringskomiteen etter Bondelagets innlegg ser at politikkutformingen må vektlegge den løpende produksjon som avgjørende i den nasjonale beredskapen, sier han.

På spørsmål fra Næringskomiteens leder Geir Pollestad (Sp) om Bondelagets vurdering av betingelsene for økt produksjon i dagens situasjon, vektla Bartnes også Brexit-forhandlingene som nå foregår, og advarte mot å gi konsesjoner til Storbritannia på norske landbruksprodukter.

Nedenfor gjengis i større detalj hovedpunktene i Bartnes' innlegg:

- Et halvt år inn i pandemien opplever fortsatt store deler av næringslivet usikkerhet – dette har vi stort sett unngått i landbruket. Primærprodusentene og verdikjeden for mat ble tidlig kategorisert som en samfunnskritisk sektor, og har klart å levere. Det er gjort et fantastisk godt arbeid både i landbruket og hele verdikjeden, begynner Lars Petter Bartnes.

Han forteller videre at noen av de som er rammet av pandemien og sliter med å overleve. - Jeg tenker spesielt på bønder som har investert i tilleggsnæringer som småskala matproduksjon til hotell- og restaurantmarkedet og gårdsturisme med produkter rettet mot bedriftsmarkedet. Mange av disse bedriftene ble ikke omfattet av krisetiltakene til regjeringen fordi de var en del av et landbruksforetak, fortsetter han.

- Øke den løpende matproduksjonen

- Pandemien har vist at det å ha nasjonal verdikjede for mat med spredt produksjon er god risikohåndtering. Matsikkerhet og beredskap handler om å opprettholde – og helst øke – den løpende matproduksjonen i hele landet. Det gir både forsyningssikkerhet og det gir sysselsetting og verdiskaping, forteller Bartnes.

Han påpeker at økt norskandel i både mat og fôr vil redusere avhengighet av import og redusere risiko, men også landbruket er avhengig av en del importerte innsatsfaktorer. Som annet næringsliv er også landbruket utsatt for svingninger i valuta, oljepris, rente og så videre. Plutselige endringer i slike faktorer som vi så i vår øker sårbarheten, og krever samarbeid for å håndtere.

- Må holde på forbrukernes norskpreferanse

Bartnes sa videre at markedet for norsk mat er mye større enn både myndigheter og aktører i verdikjeden mat har trodd, noe bortfallet av grensehandelen har vist. Forbrukernes økte oppmerksomhet rundt norske produkter er en god mulighet for norsk landbruk og matindustri. Å holde på forbrukernes bevissthet om å kjøpe norsk kan gi vekst og utvikling for de grønne næringene i hele landet. Vi mener det burde bli strengere krav til å merke importerte varer bedre, og også krav til opprinnelsesmerking i restauranter og kantiner.

Det burde bli mye strengere krav til å merke importerte varer bedre, og også krav til opprinnelsesmerking i restauranter og kantiner.

Lars Petter Bartnes

- Den økte etterspørselen etter norske varer viser den markedstilpasningen som er mulig innenfor norsk landbruk. Det er store muligheter også for å øke produksjonen når etterspørselen endres, og det er en mye enklere og framtidsretta utfordring enn det ansvaret landbruket tar ved markedsubalanse i motsatt retning. Her har samvirkenes rolle som markedsregulatorer vært et viktig verktøy, forteller han.

Bartnes opplyser om at grøntnæringa alltid lever med høy risiko, både som værutsatte planteprodusenter i Norge og i et veldig konkurranseutsatt marked. I tørkeåret 2018 ble også de største grøntprodusentene ramma hardt. Da hadde Bondelaget stort fokus på å redusere risikoen i næringa. Likevel ble grøntprodusentene i år truffet altfor hardt, mener Bartnes.

Arbeidskraft og kompetanseøkning

- Med korona oppsto ytterligere usikkerhet rundt tilgang til arbeidskraft. Norske grøntprodusenter bruker som sine kolleger i Europa mye sesongarbeidskraft fra hele verden. For denne delen av næringa ga dette både økt risiko og økte kostnader i år. Norges Bondelag er tydelige på at bonden må kjenne og ivareta sitt ansvar som arbeidsgiver, og vi kommer til å måtte se på både lønns- og arbeidsvilkår. I første omgang har vi sammen med grøntnæringa utarbeida et obligatorisk kurs for arbeidsgivere og vi oppfordrer til å unngå bruk av mellommenn.  I tråd med «Grønn innovasjon og vekst» ligger det mange muligheter for norsk frukt, bær og grøntproduksjon framover, men det må være i ordna former, forteller Bartnes.

Sammen med sammen med grøntæringa har vi utarbeida et obligatorisk kurs for arbeidsgivere og vi oppfordrer til å unngå bruk av mellommenn. 

Lars Petter Bartnes

- På samme måte som storsamfunnet må vurdere risiko og ha beredskap blant annet overfor pandemi, må hver enkelt bonde vurdere risikoreduksjon i sin produksjon på egen gård. Dette innebærer blant annet å kunne håndtere egen avling, for eksempel gjennom gårdstørkeanlegg for korn, fortsetter han.
 

Investeringsbehov

Bartnes løfter også fram behovet for økte investeringer.

- Grunnlaget for den rollen norsk landbruk har tatt under pandemien er eksisterende produksjon. Dette produksjonsapparatet må ivaretas, og i arbeidet med å få fart på Norge igjen kan landbrukets investeringsbehov være en katalysator for annet næringsliv. IBU-midlene for 2020 blei brukt opp tidligere enn vanlig, så investeringsviljen er til stede og potten burde vært økt. Dette blir viktig for å ivareta norsk matproduksjon framover, for eksempel gjennom tilpasning til endra dyrevelferdskrav, forteller han.

Maner til fornyet oppmerksomhet

Bartnes avslutter med å mane til fortsatt oppmerksomhet rundt en proaktiv landbrukspolitikk:

-  Denne pandemien har gitt oss en alvorlig vekker når det gjelder matsikkerheten i Norge, på samme måte som i alle andre land. Når næringskomiteen nå er på sin digitale reise rundt i landet, håper jeg dere tar med dere en fornyet oppmerksomhet rundt viktigheten av at vi har en landbrukspolitikk som sørger for å opprettholde – og styrke – matproduksjonen i Norge. Det handler om å bygge videre på de sidene av norsk landbruk som gjør at vi kan stå enda bedre rustet neste gang landet treffes av en global eller regional krise. Det vil si å sikre et landbruk i hele landet, legge til rette for små og mellomstore bruk, sørge for at importvernet er minst like sterkt som i dag, beholde en effektiv markedsregulering og videreutvikle velfungerende verdikjeder. Vi i landbruket står klare til å levere maten til det norske folk neste gang det blir krise også. Skal vi få til det, må dere som forvalter landbrukspolitikken i Norge sørge for gode rammer for vår nasjonale matproduksjon også i fredstid.  

Vi i landbruket står klare til å levere maten til det norske folk neste gang det blir krise også. Skal vi få til det må dere som forvalter landbrukspolitikken i Norge sørge for gode rammer for vår nasjonale matproduksjon også i fredstid.  

Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag