Et samlet Storting har klare ambisjoner for norsk matproduksjon. Målsetningen er økt matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning, samt å sikre en bærekraftig jordbruksproduksjon med variert bruksstruktur over hele landet. Inntekt er det viktigste virkemiddelet for å nå disse måla.

Det skal lønne seg å bruke norske arealer til matproduksjon, og alt jordbruksareal må utnyttes. For å snu utviklingen der betydelige jordbruksarealer går ut av drift, understreker Representantskapet i Norges Bondelag at lønnsomheten må løftes særskilt for små og mellomstore bruk. Melk, storfekjøtt og småfe er avgjørende for god utnytting av jordbruksareal som ikke er egnet til annet enn gras.

Budsjettmidlene må økes

Lønnsomheten i årets oppgjør må sikres gjennom økte budsjettmidler. Små og mellomstore bruk prioriteres ved å:

  • Sikre den geografiske produksjonsfordelingen. Kornproduksjonen må økes gjennom styrket økonomi. Lønnsomhet i grovfôrproduksjon i særlig grasområder må bedres.
  • Styrke målrettinga i eksisterende investeringsvirkemidler og tilskuddsordninger.
  • Bruke budsjettmidlene aktivt for å kompensere for naturgitte driftsulemper knyttet til struktur og geografi.
  • Etablere et målretta driftsvansketilskudd.
  • Styrke fraktordningene.

Importvernet må styrkes

Jordbruket henter 70 prosent av inntektene i markedet. For at markedsmulighetene skal opprettholdes må importvernet styrkes. Handlingsrommet i internasjonale handelsavtaler må utnyttes. I dag tas det meste av forbruksveksten for meieriprodukt og grønt av import. Det er press i det norske markedet, der få produksjoner har mulighet for produksjonsvekst. Unntakene er storfe, korn, grøntsektoren, honning og økologisk, der representantskapet understreker at markedsmulighetene må utnyttes. Utfasing av eksportstøtten innen 2021, gir en særlig krevende markedssituasjon både for melk og svinekjøtt. Geitenæringa står i en krevende markedssituasjon, er under politisk press og trenger nå en betydelig satsing for å utløse sitt økonomiske potensial.

Krever flerårig investeringspakke

Investeringsbehovet i norsk landbruk er stort, blant annet som følge av krav til dyrevelferd og arbeidsmiljø, samt utfordringer knyttet til klima. Høyt kostnadsnivå i kombinasjon med lav lønnsomhet gjør det krevende for bonden å finansiere investeringene. Mange steder i landet er pantegrunnlaget en utfordring. Representantskapet i Norges Bondelag krever at det etableres en flerårig investeringspakke i tillegg til de ordinære investeringsvirkemidlene i jordbruksavtalen, som særlig prioriterer små og mellomstore bruk.

Landbruket vil forsterke innsatsen for å redusere klimaavtrykket per produserte enhet slik at vi kan bidra positivt i klimaarbeidet samtidig som norsk matproduksjon øker. Representantskapet krever at næringa må settes bedre i stand til å ta klimasmarte og miljøbevisste valg gjennom en styrking av virkemidler i jordbruksavtalen. Representantskapet forutsetter at Regjeringen gjennomfører sine planer om å etablere en fondsordning som kan styrke jordbrukets muligheter til å ta lønnsomme klimasmarte valg.

Tett inntektsgapet til andre grupper

Forskning og utvikling av ny teknologi og nye sorter er viktig for at landbruket skal kunne ta sin andel av klimaansvaret. Det må legges til rette for bærekraftig grønn verdiskaping.

Inntekten til bonden henger etter andre grupper i samfunnet. Videreutvikling av velferdsordninger og gode inntektsmuligheter er avgjørende for å sikre rekruttering til næringa. Representantskapet i Norges Bondelag krever at inntektsavstanden til andre grupper tettes.

Oppslutningen om norsk landbruk og matproduksjon er rekordhøy. 9 av 10 velgere ønsker et landbruk av samme omfang som i dag. Årets jordbruksoppgjør vil synliggjøre om Regjeringa har vilje til å satse på et landbruk over hele landet, og gi næringa konkurransedyktige inntektsmuligheter.