Foto: Jørgen Skaug/Fotomontasje av Bondelaget

Tirsdag kom NILF-notatet bestilt av Høyre som skal beregne virkningene av partiets landbrukspolitikk. Slik det påpekes i noatet er det Høyre selv som har stått for implementeringen av sitt partipolitiske program inn i NILF sine verktøy.

Forutsetningene som er lagt til grunn er bl.a. reversering av prosenttoll på ost, nedgang i prisene, kutt i tilskuddene på 1,5 milliarder og mindre kompensasjon for småskalaulemper.

- Bonden må løpe fortere
- Resultatet av dette er at både lavere pris, lavere tilskudd, samt fremtidig inntektsvekst må veies opp med økt strukturrasjonalisering. Sagt med andre ord: Bonden får lavere inntekt med mindre han løper mye fortere enn i dag, sier Bondelagets generalsekretær Per Skorge.

- Er dette mulig? Produktivitetsveksten ligger allerede på 6 prosent årlig siden 2003 og er blant de høyeste i norsk næringsliv. Har Høyre fått med seg dette, spør Skorge.

Inntektsgapet øker
Høyres NILF-notat viser til at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper vil øke med 85.000 kr pr årsverk i løpet av de neste 12 årene. Bondelaget undrer seg over at på tross av dette klarer modellen å få det til at matproduksjonen vil øke med 11 prosent.

- Realiteten er at lønnsomheten allerede er for lav til at bondeyrket kan konkurrere med andre yrker. Det er en underlig påstand at ytterligere økninger i inntektsgapet vil gi vekst i produksjonen, sier Skorge.

Påstår økning i melkeproduksjonen
Et eksempel på dette er Høyres beregninger for melkeproduksjonen. NILFs modell kommer frem til at antall kyr på gjennomsnittsbruket må øke fra dagens 22 til 60. Melkeprisen vil gå ned med 0,85 kroner for literen. I tillegg ønsker Høyre å fase ut eksportsubsidiene, noe som alene gir en reduksjon i norsk melkeproduksjon på 10 prosent.

- På tross av dette påstås det også her at produksjonen skal øke – nærmere beregnet til 14 prosent, sier Skorge.

«Gratis» restrukturering
Bondelaget mener at enkelte rent teoretiske forutsetninger i rapporten lar seg heller ikke forene med virkeligheten:

  • Det er ikke lagt inn noen kostnadsside ved å øke effektiviseringen. Den gir ensidig gevinst, det er for eksempel gratis å dyrke ny jord.
  • Det er heller ikke lagt inn noen ulemper overhodet ved større bruk selv om det er opplagt at dette bl.a. vil føre til økt transport.
  • Kutt i landbruksstøtten på 1,5 milliarder i 2012-kroner blir i modellen rundet av til 1,1 milliarder i 2009-kroner.

Høyre foreslo også i alternativt budsjett å kutte tilskuddene til landbruket med 1,5 milliarder kroner for 2014. Bondelaget registrerer at i notatet fra NILF har Høyre moderert politikken radikalt og fordeler et kutt på 1,5 milliarder over på en 12-årsperiode.

- Man kan lure på om forutsetningene for NILF-beregningene satt ut fra et ønsket resultat eller om Høyres alternative budsjettforslag ikke er ment alvorlig, sier Skorge.

- Ikke logisk
Bondelaget er positive til at Høyre ønsker økt matproduksjon og en anstendig inntekt for norske bønder. Men det er svært vanskelig å se ut ifra rapporten at virkemidlene de vil benytte for å få dette til, gir det ønskede resultatet.

- Høyre vil reversere prosenttollen, redusere støtten til jordbruket, samtidig som de vil ha økt matproduksjon og økt inntekt for bøndene. Alt dette skal løses gjennom økt effektivisering. Vi mener dette ikke er logisk, sier Skorge.

Notatet kan du laste ned her (vennligst ikke siter uten forfatters tillatelse), eller gå på Høyres hjemmesider.

Kontaktpersoner:
Per Skorge, generalsekretær.
Anders Huus, seniorrådgiver.