Lite demokratiske avtaler

Av Lise Boeck Jakobsen,
  • Tips en venn om denne siden

– Friheten til å bestemme nasjonal nærings- og miljøpolitikk må ikke settes til side, mener Kristin Ianssen, 1. nestleder i Norges Bondelag.

Regjeringen vil inngå bilaterale investeringsavtaler som kan gjøre det mulig for utenlandske selskaper å saksøke Norge og andre land for å etablere strengere miljø- og ressurslover.

- Det er viktig for et hvert land å ha mulighet til å innføre reguleringer som ivaretar miljøhensyn og utnyttelse av ressurser. Det er ikke ivaretatt i regjeringens avtaleutkast, sier Kristin Ianssen.

Regjeringen har sendt på høring forslag til å inngå bilaterale investeringsavtaler (BITs). Avtalene er ment å gi investorer trygge investeringsvilkår i landene de investerer, men kan samtidig undergrave nasjonalt demokrati ved at selskaper gis mulighet til å saksøke land som vil stramme inn for eksempel miljø- og ressursforvaltning. 

- Vi er opptatt av muligheten landene har til å drive selvstendig næringspolitikk ut fra sine særskilte ressurser og behov. Det er et demokratisk problem å overlate tvisteløsninger til private internasjonale domstoler, i stedet for å bruke nasjonale domstoler, understreker Ianssen.

- Det må være balanse mellom nasjonal selvbestemmelse og hensynet til investeringer. Norge var selv i en situasjon hvor vi satte vilkår til utenlandske investorer og selskaper ved utviklingen av for eksempel oljenæringa, avslutter Ianssen.

Også internasjonalt er bruken av private domstoler ved investeringer omstridt, og flere eksempler viser at erstatningssummene som selskaper kan få tilkjent kan bli svært høye. Høringsfristen for regjeringens forslag er 14. august.

For mer informasjon se www.handelskampanjen.no 

 

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere