Les mer om kravet

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag overleverte 25. april vårt krav til jordbruksavtale til staten. Kravet har ei ramme på 860 millioner kroner hvorav økte priser er 193 mill. kr. og budsjettoverføringer 577 mill. kr.Kravet har ei inntektsvirkning på 20.800 kroner per årsverk.

Løfte små og mellomstore bruk

Inntektstallene viser at inntektene per årsverk er høyere for større bruk enn mindre bruk.

Stortinget er opptatt av at det skal være landbruk i hele landet. De har forstått at vilkårene er forskjellige i Rogaland og Nord-Gudbrandsdalen eller Indre Troms, og at man da må ha differensierte virkemidler. De små bruka som har småskalaulemper må få mer enn de store bruka som har storskalafordeler. Dette har jordbruket virkelig tatt på alvor i årets krav.

Inntektene målt per årsverk for mindre bruk ligger lavere enn for større bruk, blant annet fordi en stor del av inntektsveksten har skjedd gjennom pris, og store bruk produserer mer pr innsatt arbeidstime enn mindre bruk. Budsjettmidlene ble styrket kun for de større brukene ved jordbruksoppgjøret i 2014. Mer fulldyrka areal går ut av drift på Vestlandet og i Nord-Norge enn i resten av landet

For å snu disse negative trendene mener Jordbrukets forhandlingsutvalg at den strukturelle innretninga på tilskuddsordningene må forsterkes. Vi foreslår derfor å:

• Øke satsene for driftstilskudd melk og ammeku med 22.700 kroner per foretak.
• Øke satsene for de første enhetene for melk, ammeku, geit og sau
• Innføre tak for husdyrtilskuddet på hhv:
  • 100 kyr
  • 500 storfe
  • 250 melkegeit
  • 400 sau over 1 år
• Innføre tak for arealtilskuddet på hhv:
  • 400 dekar grønnsaker
  • 100 dekar frukt
  • 200 dekar bær
• Splitte opp arealtilskuddet for korn i to intervaller, med en høyere sats for areal under 400 dekar.
• Omprioritere 90 mill. kroner fra kulturlandskapstilskuddet ved en satsreduksjon på 10kr/daa, over til tilskudd som styrker økonomien til mindre og mellomstore bruk.

Driftsvansketilskudd

Vi foreslår et driftsvansketilskudd for bratte, knotete utforma, små skifter, arealer som er lite rasjonelle å drive. Det er disse arealene som går raskest ut av drift ved gjengroing og brakklegging.

Vi frykter at virkemidlene overfor ikke vil være tilstrekkelig for å snu arealtrenden på Sørlandet, Vestlandet og Nord-Norge. I disse områdene finner man en større andel gårdsbruk med spesielle utfordringer knyttet til arealets utforming og skiftestørrelse enn ellers i landet. Slike driftsulemper krever større ressursinnsats og gir større driftskostnader per dekar enn jordbruksdrift ved enklere driftsforhold. Arealer med driftsvansker gjelder særlig små jordteiger og brattlendte arealer, eller jord som ligger lang unna nærmeste aktive gårdsbruk. Mange har små skifter som i tillegg har en utforming som er lite rasjonelle å drive med dagens maskinteknologi. I kornproduksjonen er eksempelvis 10 prosent av skiftene på 10 daa eller mindre. I tillegg er det mange arealer med sterk helling.

Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår at det fra 2018 innføres et driftsvansketilskudd med en ramme på 100 mill. kroner. NIBIO i samarbeid med Landbruksdirektoratet gis i oppdrag å utforme et tilskuddssystem som differensierer etter driftsvansker knyttet til areal. Partene er representert i en referansegruppe. Systemet skal ta i bruk siste teknologi, hvor bl.a komponentene utforming og helning ligger til grunn for utforming av en driftsvanskeindeks.

Dreneringstilskudd

God drenering bidrar til stabil og høy matproduksjon på arealer i drift. Det er et klart mål om økt matproduksjon i Norge, og tilfredsstillende drenering er ei forutsetning og vil øke arealproduktiviteten, selv med en økende befolkning. Landbrukstellinga fra 2010 viser et dreneringsbehov på ca 800.000 dekar totalt for norsk jordbruk. Grøfting har også ei rekke positive klima- og miljøeffekter. Godt drenert jord gir økt avlingsnivå med samme ressursinnsats og økt binding av CO2 i jorda.

Det forventes høyere totalnedbør, samtidig som det vil forekomme flere nedbørepisoder med høy intensitet, samt at intensitet skal øke. For å kunne utnytte potensialet og hindre negative konsekvenser av disse endringene, vil tilfredsstillende grøfting og overvannshåndtering være en viktig faktor.

I 2013 ble dreneringstilskudd innført med inntil kr 1000 for systematisk grøfting og 15 kr pr løpemeter for usystematisk drenering. Nivået på tilskuddet viser seg å ikke være tilstrekkelig for å utløse ønsket dreneringsaktivitet. I landbrukstellinga fra 2010 oppgis 10 posent av dyrka marka til å være dårlig drenert. I alt står 146 mill. kroner nå ubrukte til drenering.

Jordbrukets forhandlingsutvalg mener drenering av jord er et godt tiltak for å
redusere klimaavtrykk, hindre avrenning og øke arealproduktiviteten.
Forhandlingsutvalget foreslår at:

• Det etableres et femårig program for økt drenering
• Støttesatsen for drenering dobles til kroner 2000 per daa og at satser pr løpemeter settes til 30 kr.
• Det foreslås en ytterligere økning på 1000 kr pr daa til arealer hvor det må benyttes graver.
•  Dobling av satsene og økningen til arealer hvor graver må benyttes skjer innenfor dagens bevilgning. Det avsettes 80 millioner kroner til drenering for 2017.
• For å sikre uavbrutt framdrift gjelder økt støttesats fra 1.juli 2016

Korn og kraftfôr

Kornarealet er redusert med 875 000 daa siden 1991. Det har gitt redusert tilgang på kornråvarer til kraftfôr. 2015–2016 var et særdeles godt kornår i mange av kornområdene. Tidlig våronn i de sørligste områdene og en gunstig vekstsesong med gode innhøstingsforhold og store avlinger som hovedsakelig var av god kvalitet. Tendensen over tid er likevel nedgang både i den totale kornproduksjonen og i kornarealet.

Et samlet Storting går inn for økt matproduksjon med intensjon om økt sjølforsyning i Norge. Skal vi nå målet forutsetter det at alt tilgjengelig jordbruksareal er i drift. Den beste matberedskapen en nasjon kan ha er å produsere mest mulig mat på egne fôrressurser. Ei økt satsing på kornproduksjonen vil øke verdiskapningen og matvaresikkerheten. En svak økonomi i kornproduksjonen fører til at arealet i stedet brukes til gras. Det svekker
grasproduksjonen i distriktene, som igjen vil si gjengroing og lavere produksjon i norsk jordbruk totalt sett.

Dette krever vi på korn og kraftfôr:

• Målprisen økes med:
  • Mathvete  + 10 øre
  • Matrug  + 2 øre
  • Bygg  + 9 øre
  • Havre  + 9 øre
  • Oljevekster + 9 øre
• For å styrke økonomien på de mindre kornbruka styrkes arealtilskuddet for korn under 400 daa med + 20 kr. Over 400 daa styrkes arealtilskuddet med + 5 kr.
• 10 kr/daa fra kulturlandskapstilskuddet overføres korn
• Kraftfôrprisen (som følge av jordbruksoppgjøret) forventes å øke med 4,5 øre pr kg

Storfe

Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår flere tiltak for å øke storfekjøttproduksjonen:

• Driftstilskuddet økes med 22.700 kroner pr foretak eller 568 kr/ku for de med 6-40 ammekyr for å styrke økonomien til små og mellomstore bruk.
• Satsen for kvalitetstilskudd storfekjøtt økes med 0,40 kr pr kg
• Det stimuleres til økt storfekjøttproduksjon i distriktene ved å øke distriktstilskudd kjøtt med 1 kr pr kg i sone 3 til 5
• Det stimuleres til økt bruk av beiteressursene ved å øke utmarksbeitetilskuddet med 15kr pr dyr.
• Husdyrtilskuddet økes med 253 kr/ku for opptil 50 ammekyr. For 51 til 100 ammekyr reduseres satsen med 234 kroner per dyr og det innføres et tak på 100 ammekyr. Samlet øker tilskuddet med 18 mill. kroner.
• Arealtilskudd grovfôr økes med 13 kr/daa i sone 5-7.

Investeringspakke

Med den situasjonen som landet er i økonomisk og med økt arbeidsledighet, med behov for mer sysselsetting, vil investeringer i landbruket være et gode.  Det vil gi umiddelbare sysselsettingseffekter i bygg- og anleggsbransjen og langsiktig verdiskaping og varige arbeidsplasser i landbruket, pluss ringvirkningene som landbruket har på reiseliv, matvareindustri osv.

Dagens investeringstilskudd foreslår å øke satsen fra inntil 33 prosent tilskudd. Foreslår å øke til 43 prosent. Det skal gjøre det relativt sett billigere å investere i mindre driftsbygninger tilpassa