Vil du følge årsmøtet direkte kan du gjøre det her.

Gode årsmøte, endelig er vi samlet igjen! Jeg er utrolig glad for å se dere, og ser fram til to dager med mange gode diskusjoner, og ikke minst til det sosiale. Det er godt å kunne se hverandre i øynene og ikke bare gjennom en dataskjerm igjen.

Mye har skjedd siden jeg ble valgt som leder i Norges Bondelag for et år siden. Vi har fått ny regjering, vi opplever en krig i Europa, som har fremhevet viktigheten av norsk matproduksjon, og vi har forhandlet oss fram til en historisk avtale i jordbruksoppgjøret.

Mens jeg står her, har debatten om årets jordbruksoppgjør startet i Stortinget. Et alvorlig viktig oppgjør, i en spesiell tid. Jeg forventer at Stortinget vedtar avtalen i ettermiddag. Men det skal jeg komme tilbake til.

Først vil jeg sende en stor honnør til dere som sitter her i salen. Som står opp hver dag, tar på dere arbeidsskoa og gjør en enormt viktig jobb. Dere som holder hjula i gang til tross for en kostnadseksplosjon uten sidestykke. Dere som driver jorda, tar vare på dyra og sørger for at folk får mat på bordet hver eneste dag. Som engasjerer dere og står på for norsk landbruk. Det er grunn til å være imponert over det vi får til sammen! Årets jordbruksoppgjør er et resultat av dette felles arbeidet. Gjennom gode politiske kontakter helt fra lokallaga og inn i Stortingskorridorene, gjennom faglighet, kunnskap og langsiktig arbeid.

Det er det som er BondeLAGET. Korn og kylling, melk og gulrot, gris, ammeku, sau og geit. Det spiller ingen rolle hvilken produksjon du har eller hvor du bor. Vi står samla, og sånn oppnår vi resultater. Jeg tror det er en av våre aller største styrker. Og det skal vi fortsette med i tida framover også.

Samtidig som jeg er glad for å ha dere alle her i dag, så kjenner jeg på en uro. Gjennom vinteren har vi fått utallige vitnesbyrd om hvordan det står til på gårder rundt om i landet. Jeg har møtt flere på gjennom året, og det gjør inntrykk. Mange lurer på om de skal fortsette og uttrykker bekymring for rekruttering og overdragelse. Vi er ikke i mål med dette oppgjøret, men vi har tatt det første steget i en nødvendig snuoperasjon – og vi vil lenger!

Jeg vil ha med meg videre bøndene på Vestlandet som står midt i overgangen mellom båsfjøs og løsdrift. Jeg vil ha med meg bøndene i nord, på Jæren og alle imellom. Dette handler om hvilket landbruk vi vil ha her i landet, og med kun tre prosent jordbruksareal burde det ikke være noen tvil. Vi må bruke jorda der den ligger, bare slik sikrer vi matproduksjonen i Norge. 

Matsikkerhet

Landbruk over hele landet er en viktig del av beredskapen. Uro for verdens matvaresituasjon er på dagsorden på en måte vi ikke har sett i nyere tid. Råvare- og energiprisene har eksplodert, og gir økte kostnader for bønder i alle land. Ukraina får ikke eksportert hvete, samtidig som andre land har innført eksportrestriksjoner av hensyn til egen matsikkerhet. Statsminister Støre understreket dette selv under et gårdsbesøk i etterkant av inngått jordbruksavtale. Han sa at «ser vi på verden nå så er matproduksjonen utsatt». Det å ha trygghet for matsikkerhet i vårt eget land er viktig.

Erkjennelsen av at matproduksjon er viktig og at både Norge og verden trenger bonden øker i slike tider. Det er ingen tvil om at den viktigste matberedskapen er en løpende matproduksjon. Det gjelder både i Norge, og i verden ellers.

I lang tid har det landbruket bidrar til, også utenom matproduksjon, vært et viktig argument for å opprettholde næringa slik vi kjenner den. Dette har endret seg. Nå er vi igjen tilbake til det det egentlig handler om – å produsere mat.

Det er avgjørende framover at alle land utnytter sitt produksjonsgrunnlag best mulig. Både for å hindre en global forsyningssvikt av matvarer, men også for å videreutvikle et bærekraftig landbruk og for å møte klimaendringene. Dette er grunnleggende argumenter for norsk selvforsyning og landbruk over hele landet.

Inntektskamp

Vi har vært høyt på agendaen i år. Og jeg tror alle er skjønt enige om at Norge trenger bonden. Men i år har vi klart å etablere et begrep til blant folket – og oppnådd stor støtte. «Gi bonden ei inntekt å leve av» har vi sagt, samtidig som vi har vist fram eksempel på eksempel på hvordan bønder faktisk har det. For mange utenfor landbruket har nok dette kommet som en overraskelse. Men ingen har vært uenige. Vi har hatt folket med oss.

Vi har hatt med oss oppmerksomheten helt siden bruddet i forhandlingene i 2021. De som aksjonerte etter bruddet i fjor, skal ha stor takk! Det samme med alle dere som har fortalt deres personlige historier gjennom media. Bondeopprøret som kom på banen samtidig, bidro sterkt i samme retning.

På årsmøtet i 2021 prioriterte organisasjonen fem krav, der inntekt på linje med andre var det tydeligste. Dette har vi jobbet målrettet for å få til. Stortingsvalget 2021 ga regjeringsskifte. Det norske folk stemte på endring i landbrukspolitikken. Endelig! Det er politisk vilje og målsettinger som teller, og dette ga nye muligheter – og forventninger.

  • Vi fikk ny regjeringserklæring med gjennomslag for mange av Bondelagets krav.
  • Vi fikk kanskje det beste inntektsmålet siden 80-tallet.
  • Vi fikk et Storting som strammet til ytterligere med å be «regjeringen legge fram en forpliktende og tidfestet plan i løpet av 2022 for å tette inntektsgapet. Det skal tettes uavhengig av bruksstørrelse, produksjon og landsdel».

Det var nå eller aldri for å få gjort noe. Hvis ikke denne regjeringa ville stille opp, hva da …?

Den ekstreme kostnadsveksten forsterket forventningene og for mange ble situasjonen akutt. Det ble mye debatt om hvordan, om strategi og tiltak og teknikaliteter, Men til syvende og sist handler det om politisk vilje, om hvilket landbruk man ønsker i framtida.

Organisasjonen

I det arbeidet blir hele organisasjonen viktig. Og nå ser jeg fram til at vi skal komme ordentlig i gang igjen med møter etter flere år med pandemi og begrensninger. De felles møteplassene i organisasjonen har virkelig vært et savn de siste to årene. Vi er blitt færre aktive bønder, i noen bygder er det ikke så mange. For å opprettholde de sosiale møteplassene må vi heie på alle som finner nye aktiviteter og måter å drive Bondelaget på. Vi må åpne opp for å få flere med i fellesskapet, og vi må tenke nytt. Se for eksempel til Jevnaker og Lunner Bondelag. Sammen har de invitert til bålprat utenfor den lokale Felleskjøpbutikken, og etablert Bondens nettverk. Det er veldig bra jobba!

Jo flere vi er, jo sterkere står vi. Og som lokallag er det dere som er aller nærmest medlemmene og en viktig brikke når det gjelder medlemsverving. 

Nå som pandemien er over i en annen fase kan jeg endelig få reise ut og snakke med enda flere av dere, og delta på møter. Vi vil få nok av saker å jobbe med framover, og som helt sikkert vil skape debatt. Det tror jeg bare er sunt. Det er viktig å få fram ulike meninger, å diskutere ting ordentlig – før vi lander på en konklusjon som gir grunnlag arbeidet videre. Vi vil måtte prioritere og ta valg. 

Jordbruksoppgjøret

Og apropos valg. Sommeren 2021 krevde vi tilleggsforhandlinger med Solberg-regjeringen. De hadde ingenting å tilby. Forhandlingene ble tatt opp igjen da ny regjering var på plass, og Støre-regjeringen kom oss i møte på hele det opprinnelige kravet på 754 millioner kroner. Det er ingen tvil om at det har noe å si hvem som sitter med makta.

Vi fikk gjennomslag for en strømordning for landbruket, en viktig seier. For oss i landbruket er det en begrensning for hva vi kan kompensere med økte priser, derfor var det enda en viktig milepæl da vi fikk mulighet til prisøkninger for kjøtt og egg «utenom tur». For å få til det måtte det til en endring i jordbruksavtalen, og politisk beslutning på toppnivå. I tillegg fikk vi lovnader om tidlig utbetaling av kostnadskompensasjon.

Krigen i Ukraina ble en avgjørende hendelse for årets jordbruksoppgjør. Alle forsto betydningen av matsikkerhet, både her hjemme og i andre land kom regjeringer med signal om økt matkorndyrking.

Jordbrukets krav synliggjorde den alvorlige situasjonen i landbruket.

Vi definerte tidlig tre elementer som måtte på plass i jordbruksoppgjøret:

  • dekning for ordinær kostnadsøkning og kompensasjon for kostnader i den ekstraordinære situasjonen
  • utvikling som andre grupper i kroner
  • tetting av gap.

Statens tilbud var kanskje den viktigste politiske seieren på lenge. Regjeringen forsto situasjonen i næringa og tilbudet ga grunnlag for forhandlinger.

Jeg nevnte så vidt i starten av talen at årets jordbruksoppgjør er historisk. Og det er det flere grunner til. Vi har gjennom årets jordbruksoppgjør klart å få til full kostnadsdekning også når kostnadene er ekstraordinært store. Vi fikk etablert prinsippet om kronemessig lik utvikling, og for første gang på lang tid droppet staten retorikken om utvikling i prosent. Og endelig fikk vi startet jobben med tetting av gap og reduserer gapet med 40 000 pr årsverk i 2023.Alt dette i det jeg omtalte som en historisk tid da jeg overleverte jordbrukets krav. Og vi har altså bare startet …

Avtalen gir en økning i inntektsmulighetene for 2022 og 2023 på 10,9 milliarder kroner. Dette er 778 millioner kroner mer enn i statens tilbud.

Avtalen gir full kostnadsdekning, i tillegg til inntektsvekst allerede i 2022, for å håndtere usikkerheten og den kraftige kostnadsveksten. Det blir utbetalt 2 milliarder kroner i september.

Vi fikk begrenset gjennomslag for nye løsninger, derfor blir landbrukspolitikken spesielt viktig det kommende året. En lærdom er nok at vi må ha bedre løsninger, og at vi må jobbe mer med våre forslag og krav.

Akkurat nå behandles altså jordbruksavtalen i Stortinget, og flere partier har kastet seg på med endringsforslag. En inngått avtale mellom to parter – med et solid forarbeid bør respekteres. Har partiene glemt hva som var bakgrunnen for årets jordbruksoppgjør? Kostnadseksplosjon, lave inntekter og krig i Europa med frykt for matsikkerheten? Det som for mange bønder er et være eller ikke være, ser mer ut som en uforpliktende arena for politiske markeringer for partiene.

Høyre uttalte til og med at i år ikke er året for å gi bøndene en ekstraordinær lønnsøkning. Da virker det som de har sovna i timen. Avtalen er helt avgjørende for å sikre at bonden fortsetter å produsere mat, og sikre norsk matberedskap i den urolige situasjonen vi nå står i! Vi forventer at avtalen blir vedtatt i dag.

Veien videre

Vi har i år tatt det første steget i en nødvendig snuoperasjon. Men det er fortsatt et inntektsgap å tette, og vi har store forventninger til regjeringa og opptrappingsplanen som skal legges fram i løpet av høsten. Selv om innstillingen til inntektsutvalget er forsinket og først kommer 1. oktober, forutsetter vi at arbeidet med å nå målet om en inntekt for bonden på linje med andre grupper fortsetter med fyll styrke.

Det er vårt mål, som vedtatt på årsmøtet i fjor. Det er avgjørende for hvordan landbruket utvikler seg videre, for å ha med oss videre de som er i næringa og ikke minst for å sikre at unge tar steget inn i næringa. Vi har forventninger til nytt kunnskapsgrunnlag og muligheten til å sammenligne inntektsnivå. Vi har etablert vårt eget prosjekt i Bondelaget for å bidra til regjeringens plan – prosjekt Inntektsløft.

Det er mange saker som berører inntektsdannelsen, de må være med i opptrappingsplanen.

Med politisk vilje i Stortinget og regjeringa gjelder det å presentere de gode løsningene og ikke minst en retning for landbruket.

Det holder ikke bare å snakke om inntekt. Nå handler det også om en snuoperasjon for å bevare og utvikle landbruket videre. Om vi ikke skal bli færre framover så må vi ta lederrollen og invitere med oss politikerne og samfunnet rundt på de store diskusjonene. Snakke om hvordan vi skal få dette til. I åtte år har vi blitt fortalt at lykken er å bygge størst mulig, få størst mulig produksjon. Fortsetter dette på samme måte får vi ikke sauebruk i nord eller melkeproduksjon på Vestlandet, da klarer vi ikke overgangen fra båsfjøs til løsdrift. Og da går mye av norsk landbruk tapt.

Jeg vil at vi skal ha med oss videre de som har store volum, vi skal ha med oss de små bruka, og ikke minst alle imellom. Utgangspunktet må være en bærekraftig bruk av ressursene som vi har på gården, økonomisk og miljømessig. Også de menneskelige. Tiden er inne for å styrke de som utgjør ryggraden i norsk landbruk!

Dette håper jeg vi kan diskutere videre utover i årsmøtet, og sammen stake ut retningen gjennom videre prosesser og i kommende forhandlinger.

Internasjonalt

Det er mange ting som påvirker oss, og en av de er internasjonale rammevilkår.

Til høsten er det 50 år siden Norge sa nei til EF – som det het da, og 28 år siden vi sa nei til EU. Nå reises debatten på nytt, på bakgrunn av krigen i Ukraina. Finland og Sverige har snudd om NATO-medlemskap i løpet av tre måneder. Danmark har sagt ja til europeisk forsvarssamarbeid. Sikkerhetsspørsmål veier svært tungt.

Importvernet mot EU er like nødvendig som før og er helt avgjørende for å sikre norsk jordbruksproduksjon i hele landet. Næringsmiddelindustrien er fortsatt avhengig av et norsk grensevern. Utenfor EU vil vi kunne ha en egen stemme i WTO, i klimaforhandlinger og på andre internasjonale arenaer.

Utenfor EU kan vi ha vår egen landbrukspolitikk, utformet gjennom jordbruksforhandlinger. Det er dramatisk forskjell på våre ordninger for kompensasjon i år og det som blir gitt i EU. Vi kan skreddersy politikken til å passe norske forhold, ikke til et minste felles multiplum mellom Finland og Spania.

Utviklingen gir grunn for forhøyet bevissthet om EU-spørsmålet, og gjennomgang av argumentasjonen i lys av nye forutsetninger.

Importvernet

Norge har signert på et initiativ fra flere WTO-land om at det ikke skal innføres eksportrestriksjoner. Det kan få negative konsekvenser for retten til egen matproduksjon – som har vært en grunntanke for norsk landbruk i internasjonale spørsmål.

Regjeringserklæringa sier tydelig at vi skal utnytte handlingsrommet i WTO-avtalen, skifte til prosenttoll og sørge for at importvernet ikke svekkes når nye avtaler inngås. Vi spilte dette inn som et hovedpunkt i arbeidet med statsbudsjettet for 2023. I enigheten om revidert nasjonalbudsjett på Stortinget tirsdag, signaliserer regjeringen at de følger opp dette. Det er svært positivt at regjeringen, med støtte hos SV, sier de vil vurdere en overgang for konkrete landbruksvarer og tar sikte på å legge fram forslag til endringer i høst. Det haster å bedre tollvernet for mange viktige varer, også utover de nevnte.

Støtte i folket

Vi er faktisk avhengig av at folk reiser mindre over grensa for å handle. Jeg tenker på de to jentene jeg har hjemme, og hva de velger å spise. Hva de velger i butikken når de blir større. Det må vi ha med oss, det er de som er framtida. Også for oss bønder.

Og folk VIL ha norske produkter i butikk. Det ser vi gang på gang. Senest i undersøkelsen Spisefakta som ble lagt fram forrige måned. Tallet over hvor mange som foretrekker norsk i butikk har gått opp med hele 5 prosent siden sist måling i 2019. Og da er det selvfølgelig avgjørende at vi bønder får vår rettmessige del av verdiskapinga. Men samtidig er det ikke nok at norske forbrukere velger norske alternativer der de kan velge mellom norsk og import. Norske forbrukere må i framtida også velge et kosthold som i større grad kan dekkes med norsk produksjon, ellers risikerer vi høy norskandel på «norske» produkter samtidig som selvforsyningsgraden faller.  (pause)

Vi må jobbe videre med å endre maktforholdene i dagligvaresektoren i tida framover. De grepene som har skjedd i Stortinget i det siste, kan være skritt på veien, men er ikke nok. Framover må maktforholdene balanseres bedre slik at bonden sitter igjen med mer av forbrukskrona.

Selvforsyning

Det har vært og er mye diskusjon om selvforsyning, og hvor mye av maten vår vi kan produsere selv. En viktig diskusjon som kommer helt naturlig i situasjonen vi står i. Men det mange ikke tenker på er at det er hva du legger i handlekurven som spiller størst rolle for selvforsyningsgraden. Norske bønder står klare til å produsere, men da må vi også ha avsetning for varene i butikk. Selv om norske forbrukere ønsker norske produkter, er det ikke alltid de KAN velge norsk. For eksempel når det gjelder bakevarer er mye av dette produsert i utlandet og importert til Norge før det stekes og selges som «fersk» vare.  Vi må ha konkurransekraft i produksjonen og vilje til å satse på norsk i hele verdikjeden. Ved at flere velger norske produkter kan vi øke den norske produksjonen og samtidig øke selvforsyningen! Den beste matberedskapen vi kan ha er en løpende matproduksjon.

Vi har fått et ekstra skyv, og er kommet langt fram i bevisstheten til folket. Og det skal vi passe på at vi tar med oss, og bygger videre på.

Og da må vi være gode på å fortelle folk hva de får igjen for å velge norske produkter. Det handler ikke bare om å betale for liter og kilo. Det handler om arbeidsplasser, liv på bygda, god dyrehelse og dyrevelferd, satsingsvillige bønder som gjør klimatiltak på sin gård, og det handler om kulturlandskap. Om å holde landet i hevd sånn at det fortsatt blir interessant for turistene å reise hit på ferie.

Og forbrukerne stiller krav. Det er et trangt nåløye vi skal gjennom. Vi må bygge et landbruk som gjør at forbrukerne har lyst å velge norske produkter i handlekurven også i framtida. Vi kan ikke lene oss tilbake og tro at ting vil gå av seg selv. Vi må sette oss i førersetet på de områdene de er opptatt av, som dyrevelferd og bærekraft og klima. Leverer vi på disse områdene så vil det kunne gi oss muligheter til å hente mer av inntekten i markedet.

Bærekraft og klima

Derfor er jeg fornøyd med at vi fikk gjennomslag for gratis klimarådgivning i årets jordbruksoppgjør. Klimakalkulatoren er et viktig verktøy for klimajobben vår på gården, og vi har ambisjoner om å oppfylle klimaplanen vi skrev med regjeringa i 2019. For å få til dette må vi få på plass Bionova som et økonomisk virkemiddel, og bonden må stå i sentrum. Dette skal vi jobbe videre med utover høsten.

Dyrevelferd

Et annet viktig område framover er arbeidet med dyrevelferd. Vi skal være blant de beste i klassen, og sørge for at dyra har det godt! Landbruket er ei åpen næring, og det er bra at folk bryr seg om hvordan dyra har det og hvordan maten blir til. Vårt mål er å bygge tillit hos forbrukerne gjennom kunnskap og forståelse. Det vedtok vi i en egen resolusjon om på årsmøtet i fjor. For å få til det må alle bidra. Først og fremst gjennom å ta vare på dyra, men også ved å fortelle om det arbeidet man gjør, snakke med andre bønder og dele erfaringer. Og gjerne også dele med andre gjennom sosiale medier for å vise frem hvordan det er på din gård. Vi må vise et åpent og ærlig bilde av norsk landbruk, som bidrar til å bygge tillit og legitimitet hos norske forbrukere.

Våren 2023 legges det fram ei ny dyrevelferdsmelding, og mange presser på. Her er det viktig at vi i landbruket er koordinert, både i hva vi sier og hva vi foreslår. Vi må løfte fram satsinga på dyrevelferdsprogrammene og målet om å løfte velferden for alle dyr og alle produksjoner.

Rovdyr

En annen ting som vi vet at engasjerer folk er rovdyrdebatten. Et av våre prioriterte områder. Dere skal være helt trygge på at Bondelaget vil stille opp for medlemmer i rovdyrspørsmål. Vi jobber mye med problematikken og har allerede sett effekten av en mer restriktiv politikk fra ny regjering. Rovdyra påfører beitenæringen et altfor stort tap og er en stor belastning. Jerv er det rovdyret som tar flest sau og bestanden har over flere år ligget en halv gang over Stortingets bestandsmål. Vi frykter at det også denne beitesesongen vil komme bjørneangrep i prioriterte beiteområder.

Til syvende og sist så handler det meste om politikk. Hvordan man vil at norsk landbruk skal se ut i framtida. Det er en vesentlig forskjell på sittende regjering og de som har vært i den forrige perioden, og det må vi benytte oss av. Vi har tatt et viktig steg på veien, og nå gjør vi oss klar for neste. Her blir organisasjonsarbeidet viktig. Vi får best effekt når vi trykker på i samla flokk. Vi skal fremme forslag, diskutere, finne ut hva som er viktigst, og hva vi vil prioritere. Og når vi har planen klar – da skal vi jobbe knallhardt for å få gjennomslag!

Marthe Holthe Sirivik, en ung melkebonde fra Averøya spurte politikerne under frokosten foran Stortinget i vår. «Vil dere være de som skapte optimisme og framtidstro innen norsk matproduksjon, eller vil dere være de som satte norgesrekord i avvikling?» Jeg kan ikke svare for politikerne, Marthe, men jeg kan svare for meg, og jeg kan svare for Bondelaget. Vi skal jobbe klokt, målrettet og intenst for å snu utviklingen som har vært de siste årene. Og vi skal kjempe for framtidas landbruk, gode rammevilkår, velferdsordninger og ei skikkelig inntekt å leve av. Sånn at både du og andre bønder etter deg skal kunne drømme om ei framtid på gården, ei framtid for norsk matproduksjon. Det er nå vi har muligheten folkes. Så nå vil jeg at vi trekker pusten og tar sats – sammen. For det er da vi er best!

Godt møte!