I fjor høst la regjeringa fram et forslag om å fjerne konsesjonsloven med boplikt og priskontroll.  Norges Bondelag mener at å fjerne denne loven vil få svært negativ samfunnsmessig betydning. Vi frykter at det vil endre grunnlaget for norsk matproduksjon. Høringsfristen på forslaget var 15. januar 2015. Da sa 9 av10 kommuner nei til å fjerne konsesjonsloven. 284 norske kommuner sendte inn høringssvar.

Ulike konsesjonslover har sikra verdiskapning og vekst i norske bygder i over 100 år. Siden 1950-tallet har jordloven og konsesjonslovene vært ei viktig forutsetning for evnen til å opprettholde norsk matproduksjon med stadig større og mer effektive gårdsbruk. I ei tid der matjorda er mer trua enn noen gang før, vil regjeringa fjerne hele loven og svekke matprodusentens mulighet til å eie egne produksjonsmidler. Det er ei alvorlig utvikling for det norske samfunnets evne til å produsere mat.

Bonden ønsker konsesjonsloven

Bondelagslederne i Nord-Trøndelag slår ring om konsesjonsloven. Fra venstre: Fylkesleder Asbjørn Helland, advokat Erlend Stabell Daling i Norges Bondelag, leder Audhild Slapgård i Vuku landbrukslag og leder Ole Martin Veske i Nesset landbrukslag.

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaugs fremste argument for å fjerne konsesjonsloven, er at hun ønsker å "gjenreise bondens eiendomsrett". Her skyver Listhaug bøndene foran seg i en sak der bonden har et helt annet standpunkt enn det hun selv har.

Våren 2014 gjennomførte AgriAnalyse en undersøkelse blant 1000 norske bønder. Hensikten var å kartlegge hvordan den enkelte bonde vurderte konsekvensene av ulike endringer i eiendomsregelverket.  Bøndene ble blant annet bedt om å ta stilling til en fjerning av konsesjonsloven. 7 av 10 bønder er negative eller svært negative til å fjerne konsesjonsloven.

Viktig også for unge bønder

Fylkesleder i Møre og Romsdal, Inge Martin Karlsvik er blant dem som frykter at ei fjerning av konsesjonsloven vil gjøre det vanskeligere for ungdom å kjøpe seg gård.

Landbruks- og matministeren har også argumentert for at det blir lettere for unge å komme inn i næringa dersom konsesjonsloven oppheves. Også denne argumentasjonen møter motbør, spesielt fra unge bønder.

- Jeg kjenner få bønder under 50 år som har råd til å kjøpe seg gard på det åpne markedet i dag. Jeg synes mange gardsbruk på det sentrale Østlandet er høyt priset allerede, selv når prisene skal være regulert av priskontrollen. Dersom prisen på gårdsbruk i framtida skal bestemmes av kjøperens lommebok, er det usannsynlig at ungdom, som meg, med lite kapital slipper til på markedet. Hva skjer med matproduksjonen da? Det skriver Ragnhild Duserud, bygdepolitisk nestleder i Norges Bygdeungdomslag og odelsjente fra Østfold,  i en kronikk i Dagbladet.

- Ordningene med konsesjons- og boplikt er der først og fremst for å sikre at vi har et aktivt landbruk. Blir de borte, kan prisene stige og det kan bli vanskelig å rekruttere folk til landbruket, sa Inge Martin Karlsvik, leder i Møre og Romsdal Bondelag til NRK da forslaget om å fjerne konsesjonsloven ble kjent.

Suksesshistorie

 - Konsesjonsloven er en suksesshistorie. Det ble slått fast på et seminar i regi av Norges Bondelag og AgriAnalyse i desember. Landbruksdirektør Olav Sandlund i Vestfold fylke, landbrukssjef i Hå kommune, forsker Tor Arnesen i Østlandsforskning og advokat Erlend Stabell Daling i Norges Bondelag delte erfaringer med konsesjonsloven. Alle presentasjonene viste at konsesjonsloven fungerer etter hensikten: å opprettholde bosetting og matproduksjon.

Kommunene og fylkeskommunene vil beholde konsesjonsloven

Alle norske kommuner, fylkeskommuner, departement, fylkesmenn og ei rekke organisasjoner, deriblant Norges Bondelag, er høringsinstanser i saka om å fjerne konsesjonsloven. Et overveldende flertall går mot regjeringas forslag om å fjerne loven.

Flere viktige jordbruksfylker har sagt ja til å beholde konsesjonsloven i framtida.